Opplæring understreker viktigheten av råd
På det verdensomspennende opplæringsmøtet for ledere i november 2010, hvor Kirkens nye håndbøker ble presentert, understreket Kirkens ledere viktigheten av effektive menighetsråd1 for å hjelpe overbelastede biskoper å utføre arbeidet med å frelse sjeler.
«Håndbok 2 vil redusere biskopens arbeidsbelastning ved å styrke menighetsrådets og dets medlemmers rolle,» sa eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum. Denne rollen innbefatter å hjelpe biskopen «i saker som er av betydning for hele menigheten» og «bistå med å redde, aktivisere og holde på medlemmene».
Viktigheten av råd
Under opplæringen i november forklarte eldste Quentin L. Cook i De tolv apostlers quorum at «Kirken styres gjennom råd på general-, område-, stavs- og menighetsplan» og at «de nye håndbøkene styrker i betydelig grad rådenes rolle i Kirken».
Eldste Cook talte om tre grunnleggende råd på menighetsplan som er avgjørende for at biskopen skal kunne lede Kirkens anliggender, og om hvordan disse rådene påvirkes av informasjonen i de nye håndbøkene. De aktuelle rådene er biskopsrådet, prestedømmets utøvende komité og menighetsrådet.
Biskopsrådet vil stort sett fungere slik det har gjort. Selv om prestedømmets utøvende komite vil fortsette å møtes regelmessig og håndtere noen saker som tidligere ble håndtert av menighetens velferdskomité, sa eldste Cook at møtene i prestedømmets utøvende komite trolig vil bli kortere fordi det sannsynligvis vil bli hyppigere møter i menighetsrådet.
Den nye håndboken «styrker menighetsrådets rolle i menighetens administrasjon underlagt biskopens nøkler», sa eldste Cook.
Menighetsrådet løftes
Håndbøkene løfter menighetsrådet ved å foreslå hva biskopen kan delegere, og ved å utvide rådsmedlemmenes muligheter til å hjelpe ham.
«Menighetsrådet skulle først og fremst fokusere på arbeidet med å frelse sjeler i menigheten,» sa eldste Cook. «Mange saker kommer nå direkte til biskopen. Dette vil forhåpentligvis forandre seg etter hvert som biskopene delegerer stadig flere saker på menighetsrådsmøtene og/eller på tomannshånd til andre, f.eks. saker som gjelder velferd og det å holde på og reaktivisere medlemmer» og så videre.
Eldste Cook forklarte at selv om biskopen vil fortsette å håndtere «problemer som krever en alminnelig dommer i Israel», kan han, etter samtykke fra medlemmet som søker omvendelse, delegere til andre «den omfattende rådgivning som kan være nødvendig» for å hjelpe medlemmer som prøver å overvinne avhengighet eller trenger hjelp med økonomi, familieanliggender og andre problemer.
«Medlemmene av menighetsrådet gjør mesteparten av sitt arbeid utenfor menighetsrådsmøtene,» sa eldste Cook. «De samarbeider med sine rådgivere og med hjemmelærere, besøkende lærerinner og andre når det gjelder å strekke seg ut til og hjelpe medlemmer … som har behov for hjelp.»
Han anmodet på det sterkeste ledere i prestedømmet og hjelpeorganisasjonene til å avdekke og løse problemer som med fordel kan håndteres i quorumet eller den aktuelle organisasjonen for å lette biskopens og menighetsrådets byrde.
Ethvert medlem teller
Under sendingen understreket et panel hvor viktig det er at alle rådsmedlemmene bidrar. Panelet besto av eldste M. Russell Ballard, eldste Jeffrey R. Holland og eldste David A. Bednar i De tolv apostlers quorum; eldste Walter F. González i De syttis presidentskap og Julie B. Beck, Hjelpeforeningens president.
«Jeg tror mange er av den uriktige oppfatning at enhver åpenbaring som kommer til menigheten, må komme gjennom biskopen,» sa eldste Bednar. «På grunn av sine nøkler må han anerkjenne og bekrefte den, men han trenger ikke nødvendigvis være den eneste kanal den kan komme gjennom.»
Eldste Bednar la vekt på betydningen av enighet så snart den presiderende autoritet har tatt en beslutning, hvis rådet skal kunne virke under Den hellige ånds innflytelse.
Eldste Holland advarte mot en kulturelt betinget mangel på respekt for kvinner i råd. «Vi har noen ganger ikke vært så inkluderende eller så oppmuntrende … overfor kvinner i råd som vi skulle være,» sa han. «Vi trenger kvinnenes hjelp.»
Panelet understreket at kloke ledere lytter.
«Dømmekraftens gave virker mer effektivt når vi lytter enn når vi snakker,» sa eldste Bednar.
Eldste Ballard tilføyde at alle rådsmedlemmene skulle lytte, og at intet medlem skulle få dominere samtalen.
«Når Ånden virker i Kirkens rådssystem, vil arbeidet gå fremover, og vi vil redde mange flere av Faderens barn,» sa eldste Ballard. «Det er et stort arbeid som vi alle deltar i.»