Lignelser om tapt og funnet
Som Frelserens underordnede hyrder har vi ansvar for å «strekke oss ut og redde dem som har falt fra».
I kapittel 15 i Lukas’ evangelium bruker Frelseren tre lignelser for å undervise om en sjels verdi, og han viser oss hvordan vi kan finne og bringe tilbake til troen og familien det som er tapt.
I lignelsene går sauen seg bort, sølvpengen blir mistet, og den fortapte sønn sløser bort sin arv i et løssluppent liv. Men hyrden leter i ødemarken, kvinnen feier huset, og den tilgivende far venter på at hans sønn skal komme tilbake, klar til å ta vel imot og ønske velkommen hjem.
Frelserens lignelser – og de tre korte artiklene av ledere i Kirken som følger – minner oss om at som hans underordnede hyrder har vi ansvar for å «strekke oss ut og redde dem som har falt fra, så ikke en eneste dyrebar sjel vil gå tapt».1