Unge voksne og familiens hjemmeaften

Kirkens medlemmer over hele verden holder mandagskvelder av til familiens hjemmeaften. Som profeter i nyere tid har forkynt, er familiens hjemmeaften en tid for «gruppeaktivitet, for å organisere, gi uttrykk for kjærlighet, bære vitnesbyrd, lære om evangeliets prinsipper, for familiemoro og avkobling, og fremfor alt familieenhet og -samhold.»¹

Følgende unge voksne prioriterer familiens hjemmeaften. Ikke alle bor sammen med foreldre eller søsken. Noen deltar i familiens hjemmeaften sammen med romkamerater eller medlemmer av menigheten eller Institutt-venner. Atter andre setter av tid til personlig ettertanke. Men alle forstår de umiddelbare og fremtidige velsignelsene som kommer som en følge av å rette seg etter profeters formaning om å delta i familiens hjemmeaften.

En velsignelse i alle livets faser

Som konvertitt og eneste medlem av Kirken i min familie er jeg tilstede ved familiens hjemmeaften på senteret for unge voksne i min by. Det har vært viktig for meg å delta på familiens hjemmeaften, for jeg har lært å undervise i en liten gruppe, jeg har lært å forstå bedre de prinsippene i evangeliet som jeg ble undervist om da jeg undersøkte Kirken, og jeg har sett andre utvikle seg når de underviser eller bærer vitnesbyrd.

Jeg vet at dette er viktige ferdigheter for fremtiden. Når jeg får min egen familie, vil jeg vite hvordan jeg skal organisere en gripende og morsom familiens hjemmeaften på grunn av de gode eksempler jeg har sett.

Men familiens hjemmeaften er også en viktig del av mitt nåværende stadium i livet. Noen ganger er det lettere å holde seg hjemme en mandag kveld, spesielt hvis det er dårlig vær eller jeg har mye å lese og studere. Men nesten hver gang jeg har dette dilemmaet, drar jeg likevel til familiens hjemmeaften fordi jeg vet det er viktig å være sammen med andre unge enslige voksne for å snakke om evangeliet og hygge oss sammen. Også når det bare er noen få andre der, er det en flott erfaring.

En god ting med å ha familiens hjemmeaften på senteret for unge voksne er at vi kan komme tidlig eller være der lenge for å studere, øve på pianoet, spille spill eller bare slappe av – det er alltid noe å gjøre.

Jeg vet at når jeg er lydig og følger profetenes formaning om å delta på familiens hjemmeaften, blir jeg velsignet. Jeg har sett dette i mitt studium, på arbeid, ved at jeg har blitt velsignet med energi for uken som følger, og ved å føle meg generelt oppløftet.

Lenneke Rodermond, Nederland

En grunnvoll å bygge på

Jeg vokste opp i en familie der vi hadde familiens hjemmeaften regelmessig. Jeg husker at da jeg var barn, var familiens hjemmeaftener noe av det viktigste i livet for meg, og jeg våknet spent opp hver mandag morgen og minnet mine foreldre på at vi skulle ha familiens hjemmeaften om kvelden. Som ung voksen i dag bor jeg hos mine foreldre og fortsetter å tilbringe denne spesielle tiden sammen med familien hver uke.

Fordi familien vår konsekvent hadde familiens hjemmeaften fra jeg var helt liten, har jeg alltid forstått dens betydning. I Korea, der mange foreldre og barn har det veldig travelt og familiens tid er knapp, er hjemmeaften en glimrende anledning til å være sammen og styrke hverandre.

En annen velsignelse av mine foreldres innsats er at jeg har fått en solid grunnvoll som jeg kan bygge mitt vitnesbyrd om Jesus Kristus på. Selv om jeg lærte om evangeliet i kirken, var det gjennom leksjonene på familiens hjemmeaften at jeg virkelig kom til å forstå dets prinsipper. Derfor har jeg kunnet gå til kirken og vokse i evangeliet basert på min egen tro og ikke på mine foreldres.

Hye Ri Lee, Korea

En anledning til å dele min tro

Jeg er en 24 år gammel ung mann som har fått et sterkt vitnesbyrd om Jesu Kristi evangelium ved å følge profetenes formaning om å holde familiens hjemmeaften. Selv om jeg er det eneste medlem av Kirken i familien, forsto jeg etter at jeg ble døpt, at familiens hjemmeaften kunne styrke oss, og jeg besluttet å innføre den hjemme.

Hele familien vet nå at mandager er spesielle dager da vi samles som familie for å lære om sannheter i evangeliet. Noen ganger løser vi problemer i familien eller drøfter de enkelte familiemedlemmers utfordringer, behov eller interesser. Jeg har lært hvordan jeg virkelig kan kommunisere med min himmelske Fader og å rådslå med familiemedlemmer på en kjærlig måte. Derfor har vi blitt mer forenet, noe som er en stor velsignelse.

Dessuten har familiens hjemmeaften lagt et sterkt fundament for min familie i Jesu Kristi evangelium, og nå undersøker de Kirken. Faktisk deltar heltidsmisjonærene av og til sammen med oss på familiens hjemmeaften.

Jeg vet at når jeg gifter meg, vil min familie bli velsignet gjennom familiens hjemmeaften, men jeg er også takknemlig for at jeg har kunnet gjøre familiens hjemmeaften til en viktig det av mitt liv nå. Jeg vet at Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige er sann og at familiens hjemmeaftenprogram er inspirert av Gud.

Lebani Butawo, Zimbabwe

En etablert prioritering

Jeg vokste opp i en familie som prioriterte familiens hjemmeaften. For å komme tidsnok hjem på mandager gikk vi rett hjem fra skolen uten å legge planer om å være sammen med venner. Personlige oppgaver, som hjemmelekser, ble gjort etter familiens hjemmeaften. Det var virkelig ikke noe som gikk foran denne spesielle tiden for vår familie til å være sammen.

Familiens hjemmeaften påvirket oss da vi vokste opp, ikke bare på grunn av vår prioritering, men også fordi vi samarbeidet for å få det til. Vi roterte på hvem som skulle holde leksjon, tilberede forfriskninger og holde åpnings- og avslutningsbønn. Vi lyttet ikke bare til leksjoner, men fikk også anledning til å undervise. Derfor ble jeg velsignet med kunnskap og vitnesbyrd om evangeliet og med sterkere familiebånd.

Fordi familiens hjemmeaften har blitt en vane for meg, ser jeg frem til velsignelsene den vil bringe når jeg får min egen familie.

Chieko Kobe, Japan

Et middel mot hjemlengsel

Jeg vokste opp i en familie der mine foreldre har vært et strålende eksempel for mine to brødre, min søster og meg, og vår familie har mottatt mange velsignelser på grunn av deres innsats. Vi har for eksempel fått et nært samhold og står hverandre nær som familie og vender oss til hverandre når vi har vanskeligheter. Selv om noen i familien er mindre aktive, deltar de likevel på familiens hjemmeaften.

Jeg bodde en tid i Sydney i Australia og hadde sterk hjemlengsel så langt unna Irland. Heldigvis bodde jeg i nærheten av et av Kirkens møtehus, der jeg var tilstede på familiens hjemmeaften sammen med andre unge voksne. Dette var en stor velsignelse for meg, og når jeg var der, hadde jeg ikke hjemlengsel lenger. Det var stort å være sammen med andre medlemmer i uformelle omgivelser, der Ånden var tilstede.

Linda Ryan, Irland

Noe jeg aldri angrer på

Jeg ble medlem av Kirken i mai 2009. Siden da har jeg raskt kommet til å verdsette velsignelsene ved konsekvent å være tilstede på familiens hjemmeaften. En minneverdig erfaring fant sted da vår menighet for unge enslige spilte «stolfotball», en variasjon av innendørs fotball, i aktivitetssalen i et møtehus i området. Leken gikk ut på å forsvare sin egen stol mens man angrep de andres med en gummiball. Jeg slo meg sammen med to andre spillere. Til slutt var vi de eneste som var igjen, og straks begynte vi å spille mot hverandre. Istedenfor å bli irritert over det, kunne vi ikke slutte å le! Det er det morsomste jeg har gjort på lange tider, og jeg vet at det ville være vanskelig å finne noe lignende noe sted utenfor Kirken. Alle hadde det storartet, selv om han eller hun ikke vant, men det var ikke det som gjorde aktiviteten spesiell for meg. Det som virkelig gjorde den minneverdig, var det vennskapet jeg følte der og da.

Slike stunder bidrar til å gjøre det overveldende presset lettere i forbindelse med avgangseksamen. Uansett hvordan uken har vært, vet jeg at jeg alltid føler meg bedre hvis jeg deltar på familiens hjemmeaften. Jeg er kanskje ikke alltid begeistret for aktiviteten og ønsker ikke alltid å ta tid til den, men jeg angrer aldri på at jeg har blitt med.

Matt Adams, Nebraska, USA

En prioritet for oss alle

Det er mange måter jeg kunne tilbringe mandag kveld på, fra å delta i foreninger ved universitetet til andre sports- og fritidsaktiviteter. Men de som bor i studenthjemmet vårt – alle siste-dager-hellige – har besluttet at det er viktig å ha familiens hjemmeaften, og dette har førsteprioritet for oss. Vi har valgt å prioritere slik for å styrke hverandre gjennom en tid i livet da å etterleve evangeliet kan bli betraktet som vanskelig. Å dele vitnesbyrd og erfaringer med hverandre har bragt oss nærmere sammen som unge voksne og venner.

Familiens hjemmeaften er et tidspunkt i uken da jeg kan regne med å motta åndelig næring. Ved utallige anledninger har jeg kommet til familiens hjemmeaften med ubesvarte spørsmål og funnet svarene i leksjoner eller åndelige tanker som blir formidlet. Det er også en tid for å tenke over og sette seg mål som hjelper meg å utvikle meg personlig.

Fordi jeg har besluttet å ha familiens hjemmeaften konsekvent, betrakter jeg den ikke som noe offer. Jeg vet at det er der jeg skulle være. Det er også der jeg ønsker å være.

Luc Rasmussen, Wales

Illustrasjoner: Randall Sly