«Kjærlighet svikter aldri»: En diskusjon om Hjelpeforeningen

Eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum og hans hustru, Patricia T. Holland, gir oss innsikt i Hjelpeforeningens rolle.

«Jeg kan ikke forestille meg livet uten Hjelpeforeningen,» sier Patricia T. Holland i et intervju med Kirkens tidsskrifter om Hjelpeforeningens betydning. «Det er fordi jeg ikke kan forestille meg livet uten evangeliet, og Hjelpeforeningen har vært ett av stedene der jeg personlig har lært så mye om evangeliet.»

Søster Holland og hennes mann, eldste Jeffrey R. Holland, er begge takknemlige for evangeliets kraft i sitt liv. De verdsetter også Hjelpeforeningens innflytelse når det gjelder å bygge opp et sterkt hjem. «Hjelpeforeningen har alltid vært en styrke for Kirken,» sier eldste Holland. «Den har alltid hjulpet til med det som har vært nødvendig på ethvert stadium av Kirkens utvikling. I dag blir dens bidrag vektigere på grunn av den vanskelige tiden vi lever i. Den er ikke bare et program. Den er evangeliet – evangeliet i handling hos våre bemerkelsesverdige kvinner. Vi forstår at den i vanskelige tider tilbyr sine medlemmer, og også hele Kirken, nettopp det vi trenger som hjelp akkurat nå.»

Her forteller eldste og søster Holland om sine tanker om Hjelpeforeningen og den styrke som familier og menigheter og grener høster når prestedømmet og Hjelpeforeningens ledere samarbeider.

Hvilken rolle har Hjelpeforeningen når det gjelder å styrke tro og familier?

Søster Holland: Det er større behov for Hjelpeforeningen nå enn noen gang på grunn av utfordringene vi møter i verden i dag. Kirkens kvinner har et større behov for å være rettskafne, leve nær til Ånden og være trofaste. Og kvinner trenger også hverandre for å beholde og styrke sin tro.

Eldste Holland: Det Hjelpeforeningen gjør, er å bidra til å undervise i evangeliet på en enestående kraftfull måte, på kvinners særegne vis. Hjelpeforeningen er ett av midlene til å bringe evangeliets læresetninger og verdier inn i kvinners liv. Men husk at evangeliets prinsipper ikke er begrenset til kjønn. Kjærlighet, nestekjærlighet og barmhjertighet så vel som styrke, lederskap og besluttsomhet er alle evangeliske dyder. Vi skulle alle utvikle så mange av disse dydene som vi kan, både menn og kvinner.

Hver eneste en av oss som foretar reisen på evangeliets sti, er en enkeltperson – en Guds datter eller sønn. Som enkeltmedlemmer må vi være absolutt bunnsolide. Ingen organisasjon vil være noe sterkere enn dens folk, intet hjem noe sterkere enn dets grunnvoll.

Søster Holland: Når jeg tenker på alle velsignelsene vi som siste-dagers-hellige mottar i våre templer, våre menigheter og grener, våre ekteskap og familier, innser jeg at alt avhenger av hvordan prestedømmet og Hjelpeforeningen – menn og kvinner – arbeider sammen hjemme så vel som i Kirken.

Eldste Holland: Kvinner drar hjem fra Hjelpeforeningen hver uke og deler med mennene i sitt liv hva de har lært. Likeledes har min hustru og mine døtre blitt velsignet gjennom årene ved den prestedømsundervisning våre sønner og jeg har mottatt og delt med hverandre.

Søster Holland: Med tanke på utfordringene som kvinner og familier møter, tror jeg det kan sies at ingen annen organisasjon i verden kommer til å være mer nyttig i fremtiden enn Hjelpeforeningen. Vi trenger at Kirkens kvinner slutter opp om sine kall som ledere og som «kapteiner» for barnas velferd, spesielt nå som vi ser familier gå i oppløsning. Vi må marsjere sammen, hånd i hånd, for å få arbeidet gjort.

Hvordan har Hjelpeforeningen styrket deg og din familie?

Søster Holland: Hjelpeforeningens innflytelse på meg begynte faktisk før jeg ble født fordi både min mor og bestemor virket i Hjelpeforeningen. Da jeg var barn, lærte jeg av dem. Jeg ønsket å være som dem. De fortalte meg om min oldemor Elizabeth Schmutz Barlocker, som var president i Hjelpeforeningen i 40 år. Hun ga alt hun hadde, innbefattet sin egen mat og sine egne klær, til sine søstre i evangeliet. Hun hadde tro på at Gud ville beskytte og velsigne henne i denne tjenesten, noe han gjorde. Disse tre kvinners eksempel og tjeneste i Hjelpeforeningen inspirerer meg fremdeles i dag.

Eldste Holland: Jeg har ikke vært tilstede i Hjelpeforeningen, men da jeg vokste opp, formet den mitt liv. Min mor virket i Hjelpeforeningens presidentskap i vår menighet de fleste årene da jeg var tenåring. Det var stort for en ung gutt å følge med på dette. Disse velsignelsene kan virkelig komme fra våre forfedre til oss og velsigne våre barn og barnebarn.

Men mitt vitnesbyrd om Hjelpeforeningen har også kommet gjennom min hustru. Jeg er stolt over å være gift med en tidligere president for Hjelpeforeningen. Jeg har blitt direkte velsignet på grunn av hennes engasjement. Da jeg giftet meg med Patricia Terry, visste jeg hva slags kvinne hun var fordi jeg hadde sett henne i Herrens tjeneste. Hun hadde akseptert og påtatt seg rikets ansvar. For meg var hun mer enn livet. Nå velsigner disse verdinormer og dyder vårt ekteskap og våre barn. Så, har Hjelpeforeningen vært en velsignelse for meg? Absolutt!

Hvordan kan ledere i prestedømmet og hjelpeorganisasjonene samarbeide for å styrke en menighet eller gren?

Søster Holland: Hjelpeforeningen ble organisert etter prestedømmets mønster. Dette viser en vakker parallell mellom prestedømmet og Hjelpeforeningen, og støtter opp om den tanke at menn og kvinner aktiviserer rettferdighet hos begge. Menn trenger kvinners velsignelser, og kvinner trenger menns velsignelser. Det lærer vi kraftfullt i templet. Menigheter og grener vil være sterkere dess mer prestedømsledere og ledere i hjelpeorganisasjonene samarbeider. Vi har sett kraften i menighetsrådsmøter på hvert sted der vi har bodd.

Menn og kvinner er alle medlemmer av Kristi enhetlige forsamling, og hvilket storartet medlemskap det er! Vi lærer i Skriftene at «hvis dere ikke er ett, er dere ikke mine» (L&p 38:27) og «øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke» (1 Korinterbrev 12:21).

Eldste Holland: Med alle vår tids kompliserte saker trenger ledere i menigheter og grener å samarbeide. Biskopen er den som har prestedømsnøklene til å lede menigheten. Møtet for menighets- eller grensrådet er stedet der den nødvendige koordinering finner sted. Jo bedre rådet fungerer, dess bedre fungerer Kirken. Dette gjelder hver menighet eller gren.

Biskopen kan bruke møtet for menighetsrådet som en tid da han og andre ledere i menigheten analyserer menighetens behov. Er det medlemmer som har behov for timelig velferd? Gjør en ung mann seg klar til å reise på misjon? Forbereder ektepar seg til å komme til templet? Hva kan vi som et menighetsråd gjøre for å hjelpe?

Husk at en mors bekymringer ikke kan skilles fra hennes barns eller ektemanns behov. Gjennom besøkende lærerinner ser Hjelpeforeningens president behovene til hele familien så vel som de enkelte medlemmers behov. Det er en kraftfull ressurs som man kan benytte i menighetsrådet.

Hvordan kan Hjelpeforeningen hjelpe Kirken å møte utfordringene i det 21. århundre?

Eldste Holland: Den nåværende vanskelige finansielle situasjon i hele verden har omformet jordens overflate økonomisk. Men undervisning om prinsippene for hjelp og fremtidsrettet livsførsel har alltid vært en del av Hjelpeforeningen. Verden mener kanskje at det er gammeldags å hermetisere frukt eller lage lappetepper i det 21. århundre. Men nettopp nå finnes folk som er sultne og kalde. For dem er litt hermetisert frukt og et varmt teppe i bokstavelig forstand gaver fra Gud. Fremtidsrettet livsførsel vil aldri bli gammeldags. Dette er ikke å gå tilbake til det 19. århundre, men den retningen vi trenger å gå i når vi hodekulls beveger oss inn i det 21. De samme ferdigheter og ideer som Hjelpeforeningen alltid har stått for, gir mange av svarene på utfordringene vi møter over hele verden.

«Kjærlighet svikter aldri» er en fane som hele den menneskelige familie kan forenes under. Det er ikke et program – det er evangeliets tydelige fanfare (se 1 Korinterbrev 14:8–10). Evangeliet vil aldri svikte, så «Kjærlighet svikter aldri» er et passende motto for Hjelpeforeningen (1 Korinterbrev 13:8). Det støtter opp under det faktum at siste-dagers-hellige menn og kvinner arbeider mot samme mål – de streber etter å bli Kristi disipler.

Og hvis vindene blåser, blåser vindene. Hvis uværet kommer, kommer uværet. Evangeliet er alltid svaret, uansett spørsmål. Det vil det alltid virke. Vi er bygget på klippen som er Jesus Kristus, og det er hans sterke evangelium som vil føre oss gjennom hårde tider.

Søster Holland: Jeg tror at kvinner har et inderlig ønske om å tjene andre som lider nød. Det spiller ingen rolle om en kvinne er ung eller gammel, gift eller enslig. Hjelpeforeningen gir henne en fullkommen anledning til å tjene, for det er alltid andre som trenger det. Likeledes vil enhver kvinne på et eller annet tidspunkt trenge å bli hjulpet. «Kjærlighet svikter aldri» er i sannhet et evig prinsipp med et mektig budskap som alle kan etterleve.

Eldste Holland: Husk at Hjelpeforeningens tjeneste ikke er begrenset til Kirkens medlemmer. Vi prøver alle å ta oss av våre egne, men Hjelpeforeningens store søsterfellesskap – og spesielt barmhjertighetstjeneste – kjenner ingen grenser. Det hjelper oss å engasjere oss sammen med nabofamilien som ikke tilhører vår tro, eller delta i en aktivitet for å hjelpe en skole i byen eller hjelpe til med å opprettholde rene, trygge omgivelser i vårt nabolag og lokalsamfunn.

Hvilken rolle vil Hjelpeforeningen ha i fremtiden?

Søster Holland: Det er åpenbart at Hjelpeforeningen vil spille en viktig rolle i fremtiden. Jo mørkere verden blir, dess klarere vil evangeliets lys skinne. Hjelpeforeningen er viktig når det gjelder å undervise våre søstre i evangeliets læresetninger. Den viktigste av disse læresetningene er at Gud, vår himmelske Fader, sendte sin enbårne Sønn, Jesus Kristus, til jorden. Hans forsoning, oppstandelse og eksempel lærer oss å tro på ham, omvende oss, inngå pakter og elske hverandre. Jesus Kristus er lyset som aldri svikter – det klare lys som vil gjennomtrenge mørket.

Eldste Holland: Matteus 7:16 lyder: «På fruktene skal dere kjenne dem.» Eksempelvis kunne våre barn selv da de var helt små, forstå sin mors hengivenhet overfor evangeliet og den rolle en kvinne spiller i det. De var ofte sammen med henne når hun hjalp sine søstre i Hjelpeforeningen. Noen ganger måtte de be om at vår gamle bil ville starte. De så henne traske igjennom sneen i en gammel kåpe for å ta seg av Hjelpeforenings-søstre i New England. De var små, men de har aldri glemt det. De så sin mors offer og trofasthet, og det har ført til at vår datter er en siste-dagers-hellig kvinne som hengivent går inn for å stå til tjeneste for andre, og våre sønner har stor respekt og beundring for våre svigerdøtres plikttroskap og hengivenhet. Det er klart at våre barn fra sin mors eksempel kjenner kvinners nødvendige, opphøyde plass i sitt liv og i Guds rike.

Likeledes vil andre se på hvilket eksempel siste-dagers-helliges «frukter» er – fruktene som følger når vi går inn for å bli den levende Guds disipler. Dette er det klare lys som aldri kan formørkes. Hjelpeforeningens fremtid er lys fordi evangeliet er lyst. Guds rikes lys vil aldri slukne. Og etter hvert som menneskenes nød øker, vil evangeliets sterke lyd oppfattes som sant. I frontlinjen for dem som bringer dette budskapet og gir nestekjærlig hjelp, vil vi finne Kirkens rettferdige prestedømsmenn og Hjelpeforeningens kvinner.