Våre hjem, våre familier
Hvordan undervise i læren om familien
Fra en tale som ble kringkastet og holdt for Seminar- og Instituttlærere 4. august 2009.
Denne generasjon vil bli kalt på til å forsvare læren om familien som aldri før. Hvis de ikke kjenner læren, kan de ikke forsvare den.
Når jeg har møter med unge enslige voksne rundt om i verden, spør jeg dem: «Hvorfor er Det første presidentskap så opptatt av dere og sørger for så mange ressurser for dere?» Her er noen av svarene jeg får: «Vi er Kirkens fremtidige ledere.» «Vi trenger opplæring for å holde oss sterke.» «Vårt vitnesbyrd blir styrket i våre Seminar- og Instituttklasser.» «Vi trenger å møte andre gode siste-dagers-hellige ungdommer.» «Vi er fremtidens håp.» Jeg har sjelden hørt: «Så jeg en dag kan være en bedre far eller bedre mor.» Svarene handler stort sett om dem selv, for dette er den perioden av livet de er i.
Men de unges foreldre, lærere og ledere må undervise den oppvoksende generasjon i læren om familien. Det er nødvendig for å hjelpe dem å oppnå evig liv (se Moses 1:39). De trenger å vite at teologien om familien er basert på skapelsen, fallet og forsoningen. De trenger å forstå hva som truer familien, så de vet hva de kjemper mot, og kan forberede seg. De trenger å forstå klart at evangeliets fylde realiseres i tempelordinanser og -pakter.
Teologien om familien
I Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige har vi en teologi om familien som er basert på skapelsen, fallet og forsoningen. Jordens skapelse sørget for et sted der familier kunne bo. Gud skapte en mann og en kvinne som var de to nødvendige halvdelene av en familie. Det var en del av vår himmelske Faders plan at Adam og Eva skulle bli beseglet og stifte en evig familie.
Fallet gjorde det mulig for familien å vokse. Adam og Eva var familieledere som valgte å få jordisk erfaring. Fallet gjorde det mulig for dem å få sønner og døtre.
Forsoningen gjør det mulig for familien å bli beseglet for all evighet. Den lar familien oppleve evig vekst og fullkommenhet. Planen for lykke, også kalt frelsesplanen, er en plan som er til for familier. Den oppvoksende generasjon trenger å forstå at hovedpilarene for vår teologi hviler på familien.
Når vi snakker om å kvalifisere oss til det evige livs velsignelser, mener vi å kvalifisere oss til velsignelsene ved evige familier. Dette var Kristi lære, og den ble gjengitt gjennom profeten Joseph Smith. Den er opptegnet i Lære og pakter 2:1–3:
«Se, jeg vil åpenbare prestedømmet for dere ved profeten Elijahs hånd før Herrens store og forferdelige dag kommer.
Og han skal plante i barnas hjerte de løfter som ble gitt fedrene, og barnas hjerte skal vendes til fedrene.
Var det ikke så, ville hele jorden bli lagt øde ved hans komme.»
Dette skriftstedet handler om tempelvelsignelser – ordinanser og pakter, og «hele jorden [vil] bli lagt fullstendig øde» uten dem.
«Familien – En erklæring til verden» ble skrevet for å understreke at familien er sentral i Skaperens plan.1 Uten familien er det ingen plan. Det er ingen hensikt med jordelivet.
Trusler mot familien
I tillegg til å forstå teologien om familien trenger vi alle å forstå truslene mot familien. Hvis vi ikke gjør det, kan vi ikke forberede oss til kampen. Det er tegn overalt rundt oss på at familien blir mindre viktig. Færre ekteskap blir inngått, alder for inngåelse av ekteskap stiger, og skilsmissetallene øker. Flere barn blir født utenfor ekteskap. Aborttallene øker, og abort blir i økende grad lovlig. Vi ser at det blir færre fødsler. Vi ser forhold mellom menn og kvinner som ikke er basert på likeverd, og vi ser kulturer som fremdeles praktiserer overgrep i familieforhold. Ofte er karrieren viktigere enn familien.
Mange av våre unge mister troen på familien som institusjon. De legger mer og mer vekt på utdannelse og mindre og mindre på å stifte en evig familie. Mange ser ikke på det å stifte familie som arbeid som en gjerning bygget på tro. For dem er utvelgelsesprosessen omtrent som shopping. Mange tviler også på sin egen moralske styrke og sine jevnaldrendes moralske styrke. Ettersom fristelsene er så sterke, er mange usikre på om de kan lykkes med å holde pakter.
Mange unge har dessuten mangelfulle og underutviklede sosiale evner, noe som er til hinder for å stifte evige familier. De blir stadig flinkere til å snakke med noen som er 80 km unna, og dårligere til å føre en samtale med noen i samme rom. Dette gjør det vanskelig for dem å ha sosial omgang med hverandre.
I tillegg har vi problemet som vi leser om i Efeserne 6:12: «Vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet.» Politikk utformes hver eneste dag som er familiefiendtlig, og den juridiske definisjonen på familien forandres over hele verden. Pornografien florerer. For dem som lager pornografi, er unge kvinner den nye målgruppen. Foreldre blir fremstilt som tåpelige og beskyldt for ikke å følge med. Antifamiliebudskap i media finnes overalt. De unge blir ufølsomme overfor behovet for å stifte evige familier.
Vi ser hvordan dette kan skje når vi leser Korihors ord, han som var en antikrist: «Slik talte han til dem og villedet manges hjerter, fikk dem til å løfte sine hoder i ugudelighet, ja, villedet mange kvinner og også menn til å bedrive hor» (Alma 30:18). Satan vet at han aldri vil få en fysisk kropp, han vil aldri få en familie. Så han retter sitt skyts mot unge kvinner, som vil skape legemer for fremtidige generasjoner.
Korihor var en antikrist. Antikrist er anti-familie. Alle læresetninger eller prinsipper de hører fra verden som er anti-familie, er også antikrist. Det er så tydelig. Hvis våre unge slutter å tro på sine fedres rettferdige tradisjoner, slik folket som beskrives i Mosiah 26 gjorde, hvis våre unge ikke forstår sin del i planen, kan de bli ledet bort.
Undervisning av den oppvoksende generasjon
Hva er det vi håper denne oppvoksende generasjon vil forstå og gjøre på grunn av det vi lærer dem? Svarene på dette spørsmålet så vel som hovedelementene i læren om familien finnes i familieerklæringen. President Gordon B. Hinckley (1910–2008) sa at erklæringen var «en offisiell uttalelse og fornyet stadfestelse av normer, lære og praksis» som denne kirken alltid har hatt.2
President Ezra Taft Benson (1899–1994) sa: «Denne orden … for familiestyre, der en mann og en kvinne inngår en pakt med Gud – akkurat som Adam og Eva – om å bli beseglet for evigheten, få etterkommere … er det eneste middel hvorved vi en dag kan se Guds åsyn og leve.»3
Den oppvoksende generasjon trenger å forstå at befalingen om å «bli mange og fylle jorden» fortsatt står ved makt (se 1 Mosebok 1:28; Moses 2:28). Å føde barn er en gjerning bygget på tro. President Spencer W. Kimball (1895-1985) sa: «Det er ytterst selvisk av et gift par å unnlate å få barn hvis de er istand til det».4 Mors- og farsrollen er evige roller. Alle har ansvaret for enten den mannlige eller kvinnelige halvdelen av planen. Ungdomstiden er tiden til å forberede seg til disse evige rollene og ansvarsoppgavene.
Foreldre, lærere og ledere kan hjelpe de unge å forberede seg til Abrahams velsignelser. Hvilke velsignelser er det? Abraham forteller oss dette i Abraham 1:2. Han sier at han ønsket «den rettighet jeg skulle ordineres til for å forvalte … å være en som hadde stor kunnskap … og bli en far til mange nasjoner, en fredsfyrste, og [fordi jeg] ønsket å motta instruksjoner og holde Guds bud – ble jeg en rettmessig arving, en høyprest med den rettighet som tilhørte fedrene.»
Hvor er disse velsignelser som Abraham mottok? De blir bare dem til del som er beseglet og viet i templet. En mann kan ikke bli en «far til mange nasjoner» uten å bli beseglet til sin hustru. Likeledes kunne ikke Abraham ha rettigheten som tilhører fedrene uten en hustru som hadde rettigheten som tilhører mødrene.
Historiene om Abraham og Sara og om Isak og Rebekka finnes i 1. Mosebok. Abraham og Sara hadde bare én sønn, Isak. Hvis Abraham skulle bli «far til mange nasjoner», hvor viktig var Isaks hustru, Rebekka? Hun var så viktig at han sendte sin tjener hundrevis av kilometer for å finne den rette unge kvinnen – en som ville holde sine pakter, en som forsto hva det ville si å stifte en evig familie.
I 1. Mosebok 24:60 blir Rebekka velsignet med å bli «til tusen ganger ti tusen». Hvor finner vi slike velsignelser? De mottas i templet.
Historien om Isak og Rebekka er et eksempel på mannen, som har nøklene, og kvinnen, som har innflytelsen, som arbeider sammen for å sikre at deres velsignelser blir oppfylt. Deres historie er avgjørende. Velsignelsene som var lovet Israels hus, var avhengig av en mann og en kvinne som forsto sin plass i planen og sitt ansvar for å stifte en evig familie, for å føde barn og undervise dem.
I vår tid er det vårt ansvar å sende «Isak» og «Rebekka» ut fra vårt hjem og våre klasserom. Enhver ung mann og ung kvinne skulle forstå sin rolle i dette store fellesskap – at de er en «Isak» eller en «Rebekka». Da vil de vite med sikkerhet hva de må gjøre.
Lev i håpet om evig liv
Foreldre, lærere og ledere: Lev slik i deres hjem, i deres familier, i deres ekteskap at de unge vil få et håp om evig liv ved å iaktta dere. Lev og undervis så tydelig at deres undervisning vil skjære gjennom all støyen de unge hører, og slik at den vil trenge inn i deres hjerte og røre ved dem.
Lev slik i deres hjem at dere utmerker dere på det grunnleggende, slik at dere er bevisste på deres roller og ansvarsoppgaver i familien. Fokuser på nøyaktighet, ikke på fullkommenhet. Hvis dere har mål og er nøye med hvordan dere arbeider mot dem i deres hjem, vil de unge lære av dere. De vil lære at dere ber, studerer Skriftene sammen, har familiens hjemmeaften, prioriterer måltider og omtaler deres ektefelle med respekt. Så vil den oppvoksende generasjon fatte stort håp på grunn av deres eksempel.
Dette vet jeg
Vi forbereder våre unge til templet og evige familier. Det rettes mange trusler mot dem som ikke tilskynder dem til å stifte en evig familie. Vår rolle i dette er å undervise dem slik at de ikke misforstår. Vi må være svært tydelige når det gjelder de grunnleggende læresetninger, som vi finner i «Familien – en erklæring til verden».
Denne generasjon vil bli kalt på til å forsvare læren om familien som aldri før. Hvis de ikke kjenner den, kan de ikke forsvare den. De må forstå templer og prestedømmet.
President Kimball sa:
«Mange av de sosialt hemmende bånd som før bidro til å styrke og støtte familien, oppløses og forsvinner. Tiden vil komme da bare de som har en solid forankret og aktiv tro på familien, vil være i stand til å bevare sine familier midt blant ondskapen som samler seg rundt oss …
“… Det finnes dem som ønsker å definere familien på så utradisjonelt vis at de definerer bort dens eksistens …
Vi, av alle mennesker, brødre og søstre, skulle ikke bli bedratt av de besnærende argumentene om at familieenheten på en eller annen måte er knyttet til en bestemt utviklingsfase som et jordisk samfunn gjennomgår. Vi er fri til å stå imot de trekk som reduserer betydningen av familien, og som legger vekt på betydningen av selvisk individualisme. Vi vet at familien er ment å være evig.»5
Jesu Kristi evangelium er sant. Det ble gjengitt gjennom profeten Joseph Smith. Vi har evangeliets fylde i vår tid. Vi er sønner og døtre av himmelske foreldre, som sendte oss ut for å få denne jordiske erfaringen for å forberede oss til velsignelsene ved evige familier. Jeg bærer vitnesbyrd om vår Frelser, Jesus Kristus, og at vi, gjennom hans forsoning, kan bli fullkomne og takle vårt ansvar i våre jordiske familier og at vi, gjennom hans forsoning, har løftet om evig liv i familier.
Fotoillustrasjon: Steve Bunderson. Fotografi av søster Beck © Busath Photography
T.v.: Detalj fra Universet, av Sidney King. Detalj fra Ut fra Edens have, av Joseph Brickey. Detalj fra La ikke min vilje skje, bare din, av Harry Anderson, gjengitt med tillatelse fra Pacific Press Publishing Association, Inc. Fotoillustrasjon: Weston C. Colton og Jan Friis © Henrik Als
T.v.: Fotoillustrasjon: CHRISTINA SMITH. T.h.: Fotografi av Nauvoo Illinois tempel og fotoillustrasjon: John Luke © IRI. Fotografi av føtter © Getty Images