Endelig fant jeg en kirke
Barbara De Giglio, Lombardy, Italia
Det meste av livet følte jeg tomhet og lengtet etter noe fast å holde tak i. Jeg hadde en mistanke om at det jeg så etter, kunne finnes i en kirke, så fra jeg var helt ung, undersøkte jeg mange religioner og filosofier. Mange av dem var gode og fulle av gode mennesker. Noen var underlige og tilbød ikke noe av det jeg søkte.
Etter mange år med søking ble jeg trett av det og skuffet, så jeg ga opp. Jeg bestemte meg for å utvikle mitt eget forhold til Gud og holde meg unna organisert religion.
En tid etter denne avgjørelsen så jeg et fjernsynsprogram som handlet om åndelighet. Programlederen intervjuet en siste-dagers-hellig familie. Da jeg lyttet til denne familien, følte jeg den kjærlighet og faste tro som jeg lenge hadde lett etter. Det gjorde også sterkt inntrykk på meg å høre at siste-dagers-hellige legger stor vekt på familien. Kanskje jeg skulle undersøke bare én kirke til.
Nederst på TV-skjermen sto et telefonnummer til Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige i Milano-området. Jeg ringte det og snakket med noen medlemmer ved stavssenteret, og disse ba misjonærene ringe meg.
Dette var en spesielt travel tid for meg, så da misjonærene ringte for å gjøre en avtale, spurte jeg om jeg kunne ringe dem tilbake om noen uker når tingene hadde roet seg. De gikk med på det og ga meg telefonnummeret til Hjelpeforeningens president, som ringte og inviterte meg til kirken på søndag. Jeg gikk dit og ble begeistret for alt: leksjonene, menneskene og ånden. Jeg følte meg veldig glad da jeg dro derfra.
Jeg gikk i kirken hver søndag de neste to månedene. I oktober 2008 ble jeg døpt. Min søken var ikke bare slutt. Den var blitt fullført. Jeg følte ikke lenger den tørst og lengsel jeg før hadde hatt.
Jeg er umåtelig takknemlig for at jeg har funnet sannheten, men er også noe lei for at det tok meg så lang tid å finne Jesu Kristi evangelium. Likevel er jeg takknemlig for erfaringene jeg gjorde mens jeg søkte. Fordi jeg lette på så mange andre steder, er jeg ekstra tilfreds med å vite at jeg har funnet det rette stedet – stedet der jeg tilhører.
Jeg bestemte meg for å holde meg unna organisert religion. Men en tid etter at jeg hadde tatt denne avgjørelsen, så jeg en siste-dagers-hellig familie som ble intervjuet på TV.