Hva er toleranse?
Fra en tale ved generalkonferansen i april 1994.
Toleranse er en egenskap det er stort behov for i vår urolige verden. Men vi må forstå at det er forskjell mellom toleranse og tolerere. Din vennlige toleranse overfor en person gir ikke vedkommende rett til å gjøre galt, og heller ikke tvinger din toleranse deg til å tolerere hans eller hennes misgjerning. Denne distinksjonen er vesentlig for å forstå denne vitale egenskapen.
To store bud
Våre fremste prioriteringer i livet er å elske Gud og vår neste.1 Dette innbefatter på bred basis vår neste innenfor vår egen familie, vårt lokalsamfunn, vår nasjon og vår verden. Lydighet mot det andre budet gjør det enklere å være lydig mot det første. «Når dere er i deres medmenneskers tjeneste, er dere jo i deres Guds tjeneste» (Mosiah 2:17).
Dåp overgår bakgrunn i betydning
Fra hvert kontinent og hver øy i havet samles de trofaste inn i Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Forskjeller som gjelder kulturell bakgrunn, språk, kjønn og ansiktstrekk mister all betydning etter hvert som medlemmer gir avkall på seg selv i tjeneste for sin elskede Frelser.
Kun ved å forstå Guds sanne egenskap som Fader kan man fullt ut verdsette menneskenes sanne brorskap. Denne forståelsen tilskynder en til å bygge broer av samarbeid istedenfor murer av adskillelse.
Intoleranse avler strid, toleranse hever seg over strid. Toleranse er nøkkelen som åpner døren til gjensidig forståelse og kjærlighet.
Risiko ved grenseløs toleranse
La meg nå komme med en viktig advarsel. Man kan lett bli forledet til å tro at hvis en liten mengde av noe er godt, vil mye av det samme være enda bedre. Men det stemmer ikke! Overdoser av nødvendig medisin kan være giftig. Grenseløs barmhjertighet kan motvirke rettferdighet. Grenseløs toleranse kan føre til slapp ettergivenhet.
Herren trakk opp skillelinjer som definerer akseptable toleransegrenser. Når disse guddommelig satte begrensninger ikke overholdes, er det fare på ferde. Akkurat som foreldre lærer barna å ikke løpe eller leke i gaten, så lærte Frelseren oss at vi ikke trenger å tolerere det som er galt. «Jesus gikk inn i Guds tempel … og han veltet pengevekslernes bord» (Matteus 21:12; se også Markus 11:15). Selv om han elsket synderen, sa Herren at han ikke kan «se på synd og på noen som helst måte samtykke i den» (L&p 1:31).
Virkelig kjærlighet til synderen kan kreve modig konfrontasjon – ikke stilltiende aksept! Sann kjærlighet støtter ikke selvødeleggende adferd.
Toleranse og gjensidig respekt
Vår forpliktelse overfor Frelseren får oss til å ta skarp avstand fra synd, men gi akt på hans bud om å elske vår neste. Sammen lever vi på denne jorden, som skal stelles, underlegges oss og brukes med takknemlighet.2 Vi kan alle bidra til å gjøre livet i denne verden til en mer behagelig erfaring.
Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum har utgitt en offentlig erklæring som jeg siterer fra:
«Det er moralsk galt av noen person eller gruppe å nekte andre deres uavhendelige verdighet på grunnlag av den tragiske og avskyelige teorien om rasemessig og kulturell overlegenhet.
Vi kaller på alle mennesker overalt til på nytt å arbeide for de hevdvunne idealene toleranse og gjensidig respekt. Det er vår oppriktige tro at når vi anerkjenner hverandre med omtanke og medfølelse, vil vi oppdage at vi kan leve sammen i fred uansett hvor langt vi måtte stå fra hverandre.»3
Sammen kan vi unnlate å tolerere synd, men være tolerante overfor naboer med en annen praksis som de holder hellig. Våre kjære brødre og søstre over hele verden er alle Guds barn. Han er vår Fader. Hans Sønn, Jesus, er Kristus. Hans kirke er gjenopprettet på jorden i disse siste dager for å være til velsignelse for alle Guds barn.
Frelseren lærte oss at vi ikke trenger å tolerere ondskap. «Jesus gikk inn i Guds tempel …, og han veltet pengevekslernes bord.»
Kristus renser templet, av Carl Heinrich Bloch, brukt med tillatelse fra Det nasjonalhistoriske museum i Frederiksborg i Hillerød, Danmark.