Ungdom
Den lyse siden ved et hundebitt
Sommeren 2009 ble jeg bitt i ansiktet av min venns hund. Uheldigvis sprakk leppen min, så det måtte sys noen sting.
Etter skaden ble jeg veldig nedtrykt. Jeg lot motgangen styre tankene mine, og jeg følte det som om hele mitt liv var blitt ødelagt. Jeg var forlegen på grunn av leppen og ønsket slett ikke å være ute blant andre. Slik jeg så det var planene mine i forbindelse med piano, volleyball, kirke, svømming og skole falt i grus på grunn av skaden.
Men hver gang jeg ba, mottok prestedømsvelsignelser, snakket med foreldrene mine eller hadde besøk av familie og venner, ble jeg oppløftet og følte meg glad midt i det sørgelige. Snart forsto jeg at hvis folk nevnte skaden min, gjorde de det av medfølelse.
Denne erfaringen bidro til å bygge opp min karakter, og jeg lærte å ikke være så bekymret for hva andre tenkte om meg. Jeg ble også velsignet fordi skaden hjalp meg å innse at jeg skulle tenke mindre på meg selv og begynne å bry meg mer om andre. Jeg ble i stor grad styrket denne tiden.
Jeg lærte at motgang er en del av vår himmelske Faders plan for oss. Hvis vi ser etter det gode og ikke det dårlige, kan vi overvinne motgang, bli et bedre menneske og la erfaringen styrke vårt vitnesbyrd.