Middagsleken
«I hjemmene brøt de brødet, og holdt måltid med fryd og hjertets enfold» (Apostlenes gjerninger 2:46).
Krydderduften av spaghettisaus lå i luften da Joseph og hans familie satte seg ned for å spise søndagsmiddag. Far holdt bønn, og maten ble sendt rundt bordet.
«La oss spille Filmsitater,» foreslo Joseph.
Filmsitater var hans favorittlek rundt middagsbordet. Hans mor, far og to søstre, Jill og Julia, likte også leken. Én person siterte fra en film familien hadde sett. Deretter skulle alle andre prøve å være den første til å gjette hvilken film sitatet var hentet fra.
«Kanskje vi skulle leke en annen lek,» sa mor. «Siden det er søndag, skulle vi kanskje leke Skriftsitater.»
«Hva er det?» spurte Joseph.
«Jeg skal tenke på et sitat fra Skriftene, og så skal dere alle prøve å gjette hvem som sa det,» sa mor.
«Det høres kjedelig ut,» sa Joseph. «Dessuten kan jeg ingen sitater fra Skriftene.»
«Jeg vil begynne!» sa Jill. «”Jeg vil gå og gjøre det som Herren har befalt.“»
Julias hånd kom i været. «Nephi sa det!»
«Riktig, Julia. Nå er det din tur til å tenke på et,» sa Jill.
«La meg se. … OK, gjett dette hvis dere kan: ”Dette er min elskede Sønn. Hør ham!“»
Denne gang rakte far opp hånden. «Det var det vår himmelske Fader sa til Joseph Smith i Den hellige lund.»
«Det er riktig,» sa Julia. «Din tur, far!»
Joseph begynte langsomt å rette seg litt opp i stolen.
«Jeg vil komme med et virkelig vanskelig sitat,» sa far. «Hva med dette: ”La mitt folk fare.”»
Josephs hånd fór i været. «Hei, Moses sa det. Det var lett.»
«Det er riktig. Nå må du tenke på et,» sa far.
Joseph hvilte haken i hånden. Plutselig smilte han over hele ansiktet da han mintes Primær-leksjonen fra tidligere på dagen. Søster Morris hadde snakket om den gangen da Jesu disipler prøvde å hindre noen barn i å gå bort til ham. «”La de små barn komme til meg,”» sa Joseph.
Julia rakte igjen opp hånden. «Jesus sa det.»
«Du gjettet riktig.»
De lekte til alle var ferdige med middagen.
Da mor senere på kvelden hjalp Joseph å legge seg, sa han: «Den leken var ikke så dum likevel.»
«Du kom med et virkelig godt sitat i dag,» sa mor.
«Takk. Kan vi leke den igjen neste søndag?»
«Det synes jeg er en god idé,» sa mamma. Hun ga ham en klem og et kyss og gikk ut fra rommet hans.
Joseph krøp under dynen og smilte. En ny søndagstradisjon var nettopp innledet.
Illustrert av Natalie Malan