Ånden talte gjennom meg
Christy Rusch Banz, Utah, USA
Da jeg mottok kallet om å tjene i Frankrike Toulouse misjon, ble jeg begeistret over å tjene i et fremmed land og lære et nytt språk. Til tross for at jeg ikke hadde lært fransk før, var jeg sikker på at jeg lett ville lære å snakke språket.
Min stavspresident velsignet meg med tungemålsgaven da han beskikket meg til misjonær. Denne velsignelsen gjorde at jeg ble enda mer sikker på at jeg raskt ville lære meg fransk.
Da jeg kom til opplæringssenteret for misjonærer i Provo i Utah, var jeg ivrig etter å begynne, men tiden på MTC var vanskelig. Jeg var overveldet og strevde hver dag. Da jeg dro fra MTC, følte jeg at jeg hadde hatt liten fremgang i fransk. Jeg undret på når jeg ville motta tungemålsgaven.
Mitt første oppdrag på misjonsmarken var i en liten by i det sydlige Frankrike. En ettermiddag, bare noen dager etter at jeg var kommet dit, kontaktet min ledsager og jeg folk på gaten. Jeg sa ikke stort mens vi snakket med folk – jeg kunne knapt forstå dem, og de kunne knapt forstå meg.
Vi henvendte oss til en kvinne, og min ledsager begynte å fortelle henne om Kirken. Kvinnen lyttet noen minutter, og så vendte hun seg plutselig til meg og sa: «Hva har du å si?»
Jeg prøvde nervøst og fortvilet å huske noe jeg hadde lært. Med skjelvende røst bar jeg et enkelt vitnesbyrd om vår himmelske Fader og Mormons bok. Da jeg gjorde det, bar Ånden vitnesbyrd for meg om at det jeg hadde sagt, var sant. Jeg vet ikke om kvinnen følte noe, men hun smilte, vendte seg igjen til min ledsager og ba henne fortsette med sitt budskap.
Denne hendelsen lærte meg noe viktig. Jeg lærte at selv om jeg ikke kunne snakke fransk særlig godt, kunne Ånden tale gjennom meg. Jeg lærte at velsignelsen jeg hadde mottatt av min stavspresident, kanskje i virkeligheten var en velsignelse om å kunne tale Åndens språk.
President Thomas S. Monson har sagt: «Det er … ett språk som er felles for alle misjonærer – Åndens språk. Det lærer man ikke ved hjelp av lærebøker skrevet av lærde, og heller ikke ved å lese og lære utenat. Åndens språk kommer til den som av hele sitt hjerte søker å kjenne Gud og holde hans guddommelige bud. Dyktighet i dette språket gjør det mulig for oss å bryte barrierer, overvinne hindringer og røre ved menneskers hjerter.» («Ånden gir liv», Lys over Norge, juni 1997, 4.)
Mange år senere øver denne erfaringen fremdeles innflytelse på meg. Det kreves ikke lenger at jeg forkynner evangeliet på fransk, men jeg trenger Åndens hjelp når jeg blir bedt om å undervise en leksjon eller holde en tale i kirken. Når jeg føler at jeg strever med å uttrykke meg, finner jeg trøst ved å minnes at Ånden kan tale til hjertene til alle Guds barn.