Vi taler om Kristus
Finn fred i urolige tider
Fra «Hvile for deres sjel», Liahona, nov. 2010, 101–2.
«Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile» (Matteus 11:28).
I sentrum av Gøteborg i Sverige er det en bred aveny med vakre trær på begge sider. En dag så jeg et hull i stammen på et av de enorme trærne, så jeg kikket nysgjerrig inn i hullet og så at treet var fullstendig hult.
Jeg var overrasket over at treet fremdeles kunne stå. Så jeg kikket opp og så et tykt stålbelte som var festet rundt den øvre delen av stammen. I beltet var det festet flere stålvaiere, som i sin tur var festet og forankret til nærliggende bygninger. På avstand så det ut som de andre trærne. Det var først når man kikket inni det at man skjønte at det var hult istedenfor å ha en solid og sterk stamme. Med tiden kunne ikke treet reddes lenger, og måtte felles. Akkurat som et ungt tre litt etter litt vokser til et robust tre, kan vi vokse skritt for skritt i vår evne til å være solide og fylt fra innsiden og ut, i motsetning til det hule treet.
Det er ved Jesu Kristi helbredende forsoning vi kan få styrke til å stå rakt og sterkt, og la vår sjel bli fylt – med lys, forståelse, glede og kjærlighet.
Ved å tro på Jesus Kristus og følge hans læresetninger får vi et sikkert håp, og dette håp blir et solid anker for vår sjel. Vi kan bli standhaftige og urokkelige. Vi kan føle en varig, indre fred. Vi kan inngå til Herrens hvile. Bare om vi vender oss bort fra lys og sannhet, vil vi føle tomhet, i likhet med treet, dypt i vår sjels kamre.
La oss fokusere på det som vil opprettholde en varig fred i sinn og hjerte. Da vil vi «ha større frimodighet for Guds åsyn» (L&p 121:45). Løftet om å inngå til Herrens hvile og motta fredens gave, er vidt forskjellig fra en midlertidig, verdslig tilfredsstillelse. Det er en himmelsk gave: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke deres hjerte forferdes, frykt ikke» (Johannes 14:27). Han har makt til å helbrede og styrke sjelen. Han er Jesus Kristus.
«Mye folk kom til ham. De hadde med seg lamme, blinde, vanføre, stumme og mange andre, og de la dem ved hans føtter, og han helbredet dem.
Og folket undret seg da de så at stumme talte, vanføre ble friske, lamme gikk og blinde så. Og de lovpriste Israels Gud» (Matteus 15:30-31).
Han kunne se igjen, av J. Kirk Richards