Jeg ombestemte meg

Jessica Baksis, Idaho, USA

Jeg var 21 år gammel og medeier i en skjønnhetssalong. Jeg underviste en Primær-klasse i kirken. Livet var godt, men jeg var rastløs. Det syntes som det var noe annet jeg trengte å gjøre – jeg visste bare ikke hva.

Biskopen kalte meg inn på sitt kontor en søndag og spurte om jeg hadde overveiet å reise på misjon. Jeg ble fullstendig overrumplet. Jeg hadde vært medlem av Kirken i bare to år og hadde aldri tenkt på å reise på misjon.

Jeg fortalte biskopen at jeg mente en misjon ikke var riktig for meg. Da jeg forlot kontoret, sa han: «La meg vite det hvis du ombestemmer deg.» Jeg tenkte at saken var avsluttet, men biskopens ord lød stadig i mitt indre.

Jeg spurte meg selv hvordan jeg kunne ha mulighet til å reise på misjon. Jeg var det eneste medlem av Kirken i min familie. Hva ville familien føle? Hva skulle jeg gjøre med min part i skjønnhetssalongen? Kunne jeg takle å være på misjon i halvannet år?

Mens jeg overveiet disse spørsmålene, ble jeg tilskyndet til å lese Mormons bok. Jeg grep den og fant åttende kapittel i Alma. Da jeg leste om Alma og Amulek som påbegynte sin misjon, visste jeg at jeg også trengte «å forkynne Guds ord» (vers 30). Neste søndag fortalte jeg biskopen at jeg hadde ombestemt meg og ønsket å reise på misjon.

Min familie støttet meg, og jeg klarte å selge min part i skjønnhetssalongen. Jeg virket i Caracas, Venezuela, og jeg høster fortsatt velsignelsene av å ha tjent Herren hederlig.