Gi Gud anledning til å velsigne oss
Hvordan klarer et distrikt i Argentina med bare noen få små grener å ha 17 tempelekteskap på mindre enn fire år? Lederne sier at svaret er enkelt: lydighet.
Da 21 år gamle Gisela Silva flyttet sammen med familien fra Mendoza, Argentina til landets sydligste by Ushuaia, lurte hun på om hun nå hadde mistet sjansen til å bli viet i templet. Mendoza har tross alt en stav full av menigheter av siste-dagers-hellige, mens isolerte Ushuaia – som ligger på øya Tierra del Fuego – bare har omkring 600 medlemmer i tre små grener.
«Mine foreldre ble viet i templet, og jeg ønsket selv denne velsignelsen – å gifte meg med et trofast medlem av Kirken, en som jeg kunne stifte en evig familie sammen med,» minnes hun. «Men da jeg kom til Ushuaia, var det så få unge voksne her at jeg lurte på om det kunne skje.»
Lucas Romano hadde de samme bekymringene som Gisela. Mens han var på misjon i Uruguay, hadde familien hans flyttet til Ushuaia. Da han reiste hjem til dem etter misjonen, oppdaget han raskt at det var langt flere unge, enslige, voksne menn enn unge, enslige, voksne kvinner. Likevel var han fast bestemt på å være lydig mot de lokale lederes råd om bare å ha stevnemøter med medlemmer av Kirken.
Dette rådet ble lettere å følge etter at Lucas møtte Gisela i kirken og hun begynte å ta engelskundervisning på en skole der han underviser. Han begynte å følge henne hjem etter timene, og de begynte snart å ha stevnemøter. Da de ba hver for seg angående forholdet som utviklet seg, sier de at de fikk en bekreftelse «linje på linje og bud på bud» (2 Nephi 28:30; L&p 98:12).
I april 2005 giftet Lucas og Gisela seg borgerlig, slik Argentinas lov krever, og deretter ble de beseglet i Buenos Aires Argentina tempel. Deres besegling var betydningsfull for de unge medlemmene i Ushuaia: Det var det første av 17 tempelekteskap på mindre enn fire år.
En historie om stor sukess
Hvordan klarer et distrikt med bare noen få små grener å ha så mange tempelekteskap på så kort tid? Ifølge lokale ledere er svaret enkelt: lydighet.
«Dette er en historie om stor suksess,» sier Marcelino Tossen, tidligere president for Ushuaia distrikt. «Disse unge er et stort eksempel for Kirkens medlemmer. En av egenskapene de har, er at de adlyder Herren, profetene og sine lokale ledere, og de følger Åndens tilskyndelser. Denne egenskapen forener de unge her i Ushuaia distrikt.»
Men president Tossen innrømmer at lokale ledere «måtte gjøre en innsats i hele distriktet en stund» før deres undervisning og veiledning om viktigheten av tempelekteskap bar frukt.
Roberto Ignacio Silva, Ushuaias distriktspresident, sier at det som fanget hans oppmerksomhet etter at han hadde flyttet sammen med familien til Ushuaia i 2004, var antallet ugifte hjemvendte misjonærer og unge voksne kvinner. Hans datter Gisela ble en del av den gruppen. Han sa at unge voksne hadde som mål å gifte seg i templet, men trengte noe oppmuntring og veiledning.
«Jeg sa til dem at om vi ønsker en evig ledsager, trenger vi ikke se etter en som er fullkommen,» sier president Silva. «Men vi må be Herren hjelpe oss, og vi må være trofaste i Kirken.»
I tillegg til flere aktiviteter for unge enslige voksne – bl.a. temakvelder og fellesaktiviteter for unge enslige voksne fra Rio Gallegos og andre byer i nord – la lederne vekt på viktigheten av bønn, trofasthet og verdighet. De oppmuntret også de unge voksne i Ushuaia til å samle stor nok tro til å overvinne sin frykt.
Vi hadde ingenting
«Noe de unge her er svært opptatt av, er hvordan de kan gifte seg hvis de ikke har stort,» sier president Silva. «Vi har hjulpet dem å forstå at vi ikke trenger å ha alt før vi gifter oss.»
Ruth Rodríguez ble kjent med Emanuel Silva da de to ble bedt om å hjelpe til med å organisere en fellesaktivitet for distriktets unge enslige voksne i Rio Gallegos, mer enn 320 km nordover, i februar 2006. Vennen som ba de to samarbeide, håpet at de ville passe sammen. «Det fungerte,» minnes Emanuel, som hadde vært hjemme i to år etter sin misjon i Arizona Tucson misjon.
Da han og Ruth giftet seg seks måneder senere, hjalp deres forberedelse – åndelig og timelig – dem til å overvinne frykten for fremtiden.
«Jeg følte min himmelske Faders kjærlighet og at han ønsket at jeg skulle stifte familie,» sier Emanuel om svaret på sine bønner. «Straks jeg hadde satt meg dette som mål, viste han meg veien og hjalp meg å finne en hustru.»
Ruth tilføyer at mål som de satte seg sammen, bl.a. å arbeide hardt for å spare penger til reisen til templet, hjalp dem å gjøre fremgang. «Noen ganger var det noe vi ønsket å kjøpe,» sier hun, «men vi sa: ”Nei, vi må spare så vi kan reise til templet. ’”
Alle deres sparepenger gikk med til reisen til og fra Buenos Aires Argentina tempel i 2006. «Etterpå hadde vi ingenting,» sier Emanuel og gjentar et vanlig utsagn fra nygifte. I dag ler han og Ruth av dette minnet og er takknemlige for at deres tro muliggjorde den «vakre opplevelsen» å bli beseglet i templet – en opplevelse som fremdeles betyr alt for dem.
«Vi kan være svært engstelige når vi overveier å gifte oss,» sier Ruth. «Hva med alt vi mangler? Hva med vår økonomiske situasjon? Hva med å oppdra barn? Men hvis vi er lydige mot Herrens ord, reiser til templet og stifter familie, trenger vi ikke bekymre oss. Herren vil velsigne oss på måter vi aldri kunne tenkt oss.»
Man kan ikke planlegge alt
Da Ezequiel Agustín Frau mistet jobben sin tidlig i 2006, hadde han vært hjemme fra sin misjon i Colombia i nesten to år. Han var fremdeles enslig, men følte at hans fremtidige hustru ikke var i Ushuaia. Han besluttet å reise til templet for å søke veiledning.
«Jeg ønsket å være mer i kontakt med Den hellige ånd, lære Herrens vilje for meg og søke inspirasjon,» sier han. «Templet hjalp meg å finne dette.»
Da han kom til Buenos Aires etter en tre dager lang busstur på 3 200 km, bodde han hos venner og deretter hos en slektning mens han besøkte templet. Noen uker senere var det slutt på Ezequiels penger, og han tenkte å reise tilbake til Ushuaia. Men en lokal biskop fant jobb til ham, så han bestemte seg for å bli værende.
Under en aktivitet i Kirken kort tid senere møtte Ezequiel en ung kvinne som het Marina Mas. De pratet lett sammen, og han følte seg snart vel sammen med henne. Da han så Marina igjen ved en sammenkomst for unge enslige voksne, sa hun noe som gjorde inntrykk på ham.
«Vi skulle leve på det nivå som vi venter av den vi ønsker å gifte oss med,» minnes Ezequiel at Marina sa under en samtale om mål.
Marina hadde for sin del bedt om å finne en verdig ledsager. Hun kjente mange unge menn, men Ezequiels åndelighet gjorde straks inntrykk på henne.
En felles venn hjalp Ezequiel å finne et sted å bo som var nærmere der han arbeidet, som da var tre timer med buss fra der han bodde. Det viste seg at hans nye leilighet – i en by på 13 millioner innbyggere – lå bare to kvartaler unna Marinas hjem.
«Jeg planla ikke å bo to kvartaler fra henne,» minnes han. «Jeg visste ikke engang hvor hun bodde.»
Å bo så nær ga Ezequiel mange muligheter til å se Marina, og hennes familie ønsket ham varmt velkommen. Alt som skjedde var et svar på hans bønner.
Paret hadde stevnemøter og begynte snart å planlegge sin fremtid sammen. Etter at de hadde giftet seg i templet høsten 2006, flyttet de til Ushuaia.
«Vi kan ikke alltid forstå den visjon vår Fader i himmelen har, og vi kan ikke planlegge alt,» sier Ezequiel når han ser tilbake. «Men vi kan være lydige og gi ham en sjanse til å velsigne oss.»
Det er skjønt å ha en familie
President Tossen sier at en av de største velsignelser tempelekteskap har bragt med seg til Ushuaia, er at «dagen kommer da Kirken vil bli ledet av paktens barn. Det vil føre til at evangeliet vil utbres her, og Herren vil velsigne Kirken» – slik han velsigner de trofaste parene som vies i templet.
«Da jeg var liten og våre ledere snakket til oss om ekteskap, handlet alle beretningene om lykke,» sier Ruth Silva. Hun innser at for å «leve lykkelig alle sine dager» kreves det arbeid, «men jeg føler at de beretningene var sanne. Den største velsignelse ved å være gift i templet er den lykke jeg føler ved å vite at vi er forenet som en evig familie.»
Hennes eksempel hjalp hennes far å gå ned i dåpens vann i 2008 og deretter ta familien med til templet, der de ble beseglet et år senere.
«Den velsignelse jeg gleder meg mest over, i tillegg til å oppdra mine barn i evangeliet, er den glede og fred jeg har i mitt hjerte over å vite at jeg har rettet meg etter det evige ekteskaps frelsende ordinans,» tilføyer Lucas Romano. «Å være sammen med min hustru og mine barn fornyer denne følelsen. I likhet med en rullende sneball vokser den stadig. Hver dag blir jeg mer takknemlig overfor Herren for at jeg giftet meg og stiftet familie.»
Marina Frau tilføyer: «Det er skjønt å ha en familie. Til tider kan det være vanskelig fordi det er så mye å lære, men det er herlig.»
Buenos Aires
Ushuaia
«Den største velsignelse ved å være viet i templet er den lykke jeg føler ved å vite at vi er forenet som en evig familie,» sier Ruth Silva, avbildet i midten til høyre sammen med sin mann, Emanuel, og deres datter, Banira. Øverst: Ezequiel og Marina Frau, sammen med sin datter, Ailín. Nederst: Lucas og Gisela Romano, sammen med sine barn, Benjamín og Rebeca.
«Om vi ønsker en evig ledsager, trenger vi ikke se etter en som er fullkommen. Men vi må be Herren hjelpe oss, og vi må være trofaste i Kirken,» sa Roberto Ignacio Silva, Ushuaias distriktspresident, til unge voksne (bildet over), og mange av disse har tatt dette innover seg og blitt viet i i Buenos Aires Argentina tempel.
Foto av Buenos Aires Argentina temple: Néstor Curbelo. Kart: Mountain High Maps © 1993 Digital Wisdom, Inc.
Foto: Michael R. Morris, unntatt der annet er oppgitt. Bakgrunn © iStockphoto
Øverst: Foto: Gabriel J. Paredes. Foto av president Hinckley: Drake Busath