Til vi ses igjen
Templets velsignelser nå og for evig
Jeg har fått bedre forståelse av templets velsignelser etter hvert som mitt behov for dem har blitt større.
Jeg husker jeg så bilder av templet helt fra jeg var veldig liten. Selv om jeg var for ung til å forstå templets velsignelser, visste jeg at jeg ønsket å dra dit en dag. I Unge kvinner begynte jeg å forstå velsignelsene man ville få fra templet. På den tiden var min familie mindre aktiv, og jeg ba hver dag om at vi kunne bli beseglet som en evig familie.
Høsten 1993, to uker før jeg fylte 18, reiste min familie virkelig til templet. Jeg husker følelsen jeg hadde i Provo Utah tempel da jeg sammen med mine foreldre og søsken ble en evig familie. Da jeg forlot templet den dagen, trodde jeg at jeg forsto velsignelsene det ga meg.
To år senere, sommeren 1995, ble jeg forlovet, og derfor dro jeg til templet for å motta min begavelse. Så fantastisk det var å motta en til av templets velsignelser! Tre dager etter at jeg hadde mottatt min begavelse, ble jeg beseglet til min mann for tid og all evighet i Manti Utah tempel. Jeg innså da at det var enda en velsignelse jeg tidligere ikke hadde erfart – min mann og jeg kunne være en evig familie. Igjen trodde jeg at jeg hadde mottatt alle templets velsignelser.
Seks år etter at vi giftet oss, fant vi ut at familien skulle forøkes. Vi gledet oss til å oppdra sønnen vår og undervise ham i evangeliet. Men etter 24 ukers svangerskap ble vår lille gutt født, og han kjempet for livet. Etter bare åtte uker vendte han tilbake til sin himmelske Fader. Da jeg holdt ham for siste gang, forsto jeg enda en av templets strålende velsignelser: Vår sønn var blitt født i pakten og kunne være vår for evig.
Atten måneder etter vår sønns død fikk vi en telefon fra LDS Family Services som fortalte at en ung kvinne hadde valgt å plassere sitt spebarn hos oss. Vi visste at vi ikke kunne få flere biologiske barn, så vi kunne ikke ha blitt mer begeistret.
Da vår lille pike var seks måneder gammel, ble adopsjonen endelig avgjort, og vi tok henne med til templet for å bli beseglet til oss. Fire år etter at vår lille pike ble en del av vår familie, valgte en annen ung kvinne oss som foreldre for en søt, liten gutt. Igjen fikk vi den velsignelse å ta med oss et seks måneder gammelt barn til templet. Jeg kommer aldri til å glemme hva jeg følte da jeg så mine barn, helt i hvitt, i templet sammen med min mann og meg for å bli beseglet til oss for evigheten.
Nå innser jeg at jeg ikke forsto alle velsignelsene templet kunne gi meg, da jeg var i Unge kvinner eller da jeg ble beseglet til min mann, og ikke engang da vår sønn døde. Og selv om jeg er oppmerksom på mange flere velsignelser enn i tidligere år, forstår jeg nå at templet er et sted for evige velsignelser, velsignelser vi mottar i dette liv og i evigheten. Noen kan vi lett forstå i dag, og andre vil lære oss, styrke vårt vitnesbyrd og hjelpe oss til en dag å nå vårt evige hjem.
Templet er et sted for fred og trøst, glede og fornyelse. Jeg er mer takknemlig enn noensinne for templet og ber om at jeg, når jeg kommer dit igjen, kan fortsette å lære og verdsette templets velsignelser.