Spesiell del om Plikt overfor Gud
Jeg ringte til quorumet
Jeg hjalp en familie i min menighet og trengte hjelp for å få alt gjort.
En lørdag ettermiddag ble jeg oppringt av faren i en familie jeg var hjemmelærer for. «Jeg lurte på om du kunne se etter barna våre mens Cindy og jeg besøker hennes bestemor,» spurte bror Stevens (navnene er endret). «Hun har det ikke særlig bra, og vi tror dette kan være vår siste anledning til å besøke henne.»
Jeg forsikret bror Stevens om at jeg ville være glad for å hjelpe. «Så bra!» sa han. «Og hvis du kan, ville det være fint om du kunne rydde litt opp i huset, for det er vår bryllupsdag i dag.»
Da jeg kom, la bror og søster Stevens frem en pakke nudler som kunne tilberedes i microbølgeovnen, og en liste over ting som skulle gjøres i huset. Så dro de. Jeg følte sterkt at jeg skulle gjøre mer enn bare å se etter barna. Dette var en vanskelig dag for dem, og jeg ønsket å gjøre den litt bedre. Jeg bestemte meg for å gjøre alt som sto på listen og mer, bl.a. vaske opp og slå plenen og kantklippe den.
Det var åpenbart at jeg ikke kunne gjøre alt dette og passe på de tre barna på bare tre timer, så jeg tenkte jeg skulle ringe til noen medlemmer av prestenes quorum. Det var bare ett problem: Jeg var ikke akkurat venn med noen av de andre i quorummet mitt. Vi kom godt nok overens, men bortsett fra Kirken hadde vi ikke mye felles. Vi gikk på forskjellige skoler, og jeg så dem sjelden utenom Kirkens aktiviteter. Jeg følte meg forlegen ved tanken på å ringe dem for noe slikt.
Jeg ringte Unge menns president og spurte om han kunne finne noen av guttene som kunne hjelpe. Han svarte vennlig at han bare var veileder og forklarte at jeg skulle ringe Peter, biskopens førsteassistent, som var kalt til å hjelpe meg i mitt prestedømsansvar. Det var nettopp det jeg var redd han ville si.
Nervøs og litt nølende ringte jeg Peter og spurte om han kunne komme. «Ja,» sa han. «Jeg har Scott og Kevin her, så jeg tar med dem også.»
Sammen slo vi plenen og kantklippet, vasket opp og ryddet i huset. Bror og søster Stevens kom hjem akkurat da vi var ferdige.
Denne erfaringen lærte meg at prestedømsquorumer er forenet ved tro på Jesus Kristus og ved tjeneste, uavhengig av forskjellige interesser, forskjellig personlighet eller bakgrunn.
Fotoillustrasjon av Robert Casey