Barnas hjerter skal vendes
Jeg vil be Kirkens unge lære om og oppleve Elijahs ånd.
Når vi studerer, lærer og etterlever Jesu Kristi evangelium, er ofte rekkefølgen lærerik. Tenk for eksempel på det vi lærer om åndelige prioriteringer ved å se på rekkefølgen på de viktigste hendelsene da fylden av Frelserens evangelium ble gjengitt i disse siste dager.
I Den hellige lund så og samtalte Joseph Smith med Den evige Fader og Jesus Kristus. Joseph lærte blant annet om Guddommens sanne natur og om fortsatt åpenbaring. Dette storslagne syn innvarslet “en husholdning i tidenes fylde” (Efeserne 1:10) og er en av de mest bemerkelsesverdige hendelser i verdens historie.
Cirka tre år senere, etter oppriktig bønn om kvelden den 21. september 1823, ble Josephs soverom fylt med lys til det “var lysere enn det er ved middagstid” (Joseph Smith–Historie 1:30). En person kom til syne ved sengen hans, kalte den unge gutten ved navn og erklærte at “han var et sendebud sendt til meg fra Guds nærhet … og at hans navn var Moroni” (vers 33). Han ga Joseph instruksjoner om Mormons boks fremkomst. Så siterte Moroni fra Malakis bok i Det gamle testamente, litt annerledes formulert enn i Kong Jakobs versjon: “Se, jeg vil åpenbare prestedømmet for dere ved profeten Elijahs hånd før Herrens store og forferdelige dag kommer.
… Og han skal plante i barnas hjerter de løfter som ble gitt til fedrene, og barnas hjerter skal vendes til deres fedre. Var det ikke så, ville hele jorden bli lagt fullstendig øde ved hans komme” (vers 38, 39).
Moronis instruksjoner til den unge profeten dreide seg i all hovedsak om to temaer: (1) Mormons bok og (2) Malakis ord som forutsier Elijahs rolle i gjenopprettelsen “da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av” (Apostlenes gjerninger 3:21). Begivenhetene som innledet gjenopprettelsen, åpenbarte altså en korrekt forståelse av Guddommen, understreket Mormons boks viktighet og imøteså arbeidet med å frelse og opphøye både de levende og de døde. Denne inspirerende rekkefølgen lærer oss noe om de åndelige anliggender som Guddommen prioriterer høyest.
Mitt budskap fokuserer på Elijahs tjenestegjerning og ånd, som ble forutsagt av Moroni i hans innledende instruksjoner til Joseph Smith. Jeg ber oppriktig om Den hellige ånds hjelp.
Elijahs tjenestegjerning
Elijah var en profet i Det gamle testamente som utførte mektige mirakler. Han lukket himmelen, og det regnet ikke på tre og et halvt år i oldtidens Israel. Han mangfoldiggjorde en enkes mel og olje. Han oppreiste en ung gutt fra de døde, og han nedkalte ild fra himmelen som en utfordring til Baals profeter. (Se 1 Kongebok 17–18.) På slutten av Elijahs jordiske virke “fór [han] i stormen opp til himmelen” (2 Kongebok 2:11) og ble forvandlet.
“Nyere åpenbaring lærer oss at Elijah hadde Det melkisedekske prestedømmes beseglingsmyndighet og var den siste profet som hadde denne før Jesus Kristus kom til jorden” (Bible Dictionary, “Elijah”). Profeten Joseph Smith forklarte: “Den ånd, den kraft og det kall Elijah hadde, består i at dere har makt til å inneha nøkkelen til … fylden av Det melkisedekske prestedømme … og … til å motta … alle ordinanser som hører hjemme i Guds rike” (Læresetninger fra Kirkens presidenter – Joseph Smith [2007], 306; uthevelse tilføyd). Denne hellige beseglingsmyndighet er nødvendig for at prestedømmets ordinanser skal være gyldige og bindende både på jorden og i himmelen.
Elijah viste seg sammen med Moses på Forklarelsens berg (se Matteus 17:3) og overdro denne myndighet til Peter, Jakob og Johannes. Elijah viste seg igjen sammen med Moses og andre i Kirtland tempel 3. april 1836, og overdro de samme nøkler til Joseph Smith og Oliver Cowdery.
Skriftene forteller oss at profeten Elijah sto foran Joseph og Oliver og sa:
“Se, tiden er nå her som ble uttalt ved Malakias’ munn da han vitnet om at han (Elijah) skulle bli sendt før Herrens store og forferdelige dag kommer –
for å vende fedrenes hjerter til barna og barna til fedrene, for at ikke hele jorden skulle bli slått med en forbannelse –
derfor er nøklene til denne evangelieutdeling overgitt i deres hender, og ved dette kan dere vite at Herrens store og forferdelige dag er nær, ja, for døren” (L&p 110:14–16).
Beseglingsmyndighetens gjengivelse ved Elijah i 1836 var nødvendig for å forberede verden til Frelserens annet komme, og ga støtet til en betydelig voksende og verdensomspennende interesse for slektsforskning.
Elijahs ånd og verk
Profeten Joseph Smith erklærte: “Det største ansvar Gud har pålagt oss her i denne verden, er å søke etter våre døde… For det er nødvendig at vi skulle ha den beseglende kraft i våre hender for å kunne besegle våre barn og våre døde i evangelieutdelingen i tidenes fylde – en evangelieutdeling hvor de løfter Jesus Kristus ga om menneskets frelse før denne jords grunnvoll ble lagt, vil bli oppfylt. … Og derfor sa Gud: ’Se, jeg sender dere Elias, profeten’” (Læresetninger – Joseph Smith, 469).
Joseph forklarte videre:
“Men hva var hensikten med [Elijahs komme]? Eller hvordan skulle den oppfylles? Nøklene skal overleveres, Elijahs ånd skal komme, evangeliet skal opprettes, Guds hellige skal samles, Sion skal bygges og de hellige stå frem som frelsere på Sions berg [se Obadja 1:21].
Men hvordan skal de bli frelsere på Sions berg? Ved at de bygger sine templer … og fortsetter med å motta alle ordinanser … på vegne av alle sine forfedre som er døde … Dette er den kjede som binder fedrenes hjerter til barna og barnas til fedrenes, og som oppfyller Elijahs misjon” (Læresetninger – Joseph Smith, 466–67).
Eldste Russell M. Nelson har sagt at Elijahs ånd er “en tilkjennegivelse av Den hellige ånd som bærer vitnesbyrd om familiens guddommelige natur” (“En ny innhøsting”, Lys over Norge, juli 1998, 34). Denne særegne innflytelsen fra Den hellige ånd får mennesker til å finne, dokumentere og verdsette sine forfedre og familiemedlemmer – både før og nå.
Elijahs ånd påvirker mennesker både i og utenfor Kirken. Som medlemmer av Kristi gjenopprettede kirke, er vi imidlertid forpliktet ved pakt til å søke etter våre forfedre og gjøre evangeliets frelsende ordinanser tilgjengelig for dem. “For at de ikke skulle nå fullendelsen uten oss” (Hebreerne 11:40; se også Læresetninger – Joseph Smith, 469). Og “ei heller kan vi bli fullkomne uten våre avdøde” (L&p 128:15).
Dette er grunnen til at vi driver slektsforskning, bygger templer og utfører stedfortredende ordinanser. Dette er grunnen til at Elijah ble sendt for å gjengi den beseglingsmyndighet som binder på jorden og i himmelen. Vi er Herrens representanter i det arbeidet med frelse og opphøyelse som vil hindre “hele jorden [i å] bli slått med en forbannelse” (L&p 110:15) når han kommer tilbake. Dette er vår plikt og store velsignelse.
En oppfordring til den oppvoksende generasjon
Jeg vil nå be unge kvinner, unge menn og barn i den oppvoksende generasjon følge med når jeg understreker hvor viktig Elijahs ånd er i deres liv i dag. Mitt budskap er til hele Kirken generelt – men spesielt til dere.
Mange av dere tror kanskje at slektshistorisk arbeid først og fremst er for de eldre. Men jeg kjenner ikke til noen aldersgrense i Skriftene eller retningslinjene fra Kirkens ledere som begrenser denne viktige tjenesten til eldre voksne. Dere er Guds sønner og døtre, paktens barn og rikets byggere. Dere trenger ikke vente til dere når en vilkårlig alder med å oppfylle deres ansvar for å delta i arbeidet med å frelse den menneskelige familie.
Herren har i vår tid gitt oss bemerkelsesverdige ressurser som gjør dere i stand til å lære om og elske dette arbeidet som motiveres av Elijahs ånd. FamilySearch er for eksempel en samling opptegnelser, ressurser og tjenester som er lett tilgjengelige ved hjelp av PC og en rekke håndholdte enheter, som hjelper folk å finne frem til og dokumentere sin slektshistorie. Disse ressursene er også tilgjengelige i slektshistoriske sentre i mange av våre kirkebygninger over hele verden.
Det er ingen tilfeldighet at FamilySearch og andre redskaper har kommet frem i en tid hvor unge mennesker er så kjent med et vidt spekter av informasjons- og kommunikasjonsteknologier. Deres fingre er trent til å tekste og twitre for å fremskynde og videreføre Herrens verk – ikke bare for å kommunisere raskt med deres venner. Ferdighetene og evnene som mange unge i dag er i besittelse av, er en forberedelse til å bidra til arbeidet med å frelse sjeler.
Jeg vil be Kirkens unge lære om og oppleve Elijahs ånd. Jeg oppfordrer dere til å studere, finne deres forfedre og forberede dere til å utføre stedfortredende dåp i Herrens hus for deres avdøde slektninger (se L&p 124:28–36). Jeg oppfordrer dere også til å hjelpe andre med sin slektshistorie.
Hvis dere tar imot denne oppfordringen med tro, vil deres hjerter vendes til fedrene. Løftene som ble gitt Abraham, Isak og Jakob, vil være innpodet i deres hjerter. Deres patriarkalske velsignelse, med sin angivelse av slektslinje, vil knytte dere til disse forfedrene og bli mer meningsfylt for dere. Deres kjærlighet og takknemlighet til deres forfedre vil vokse. Deres vitnesbyrd om og omvendelse til Frelseren vil bli dyp og varig. Og jeg lover at dere vil bli beskyttet mot djevelens voksende innflytelse. Hvis dere deltar i og elsker dette hellige arbeidet, vil dere bli beskyttet i deres ungdom og resten av livet.
Foreldre og ledere, vær så snill å hjelpe deres barn og ungdom å lære om og oppleve Elijahs ånd. Dere må imidlertid ikke overplanlegge dette arbeidet eller gi for mye detaljert informasjon eller opplæring. Oppfordre de unge til å utforske, eksperimentere og lære på egen hånd (se Joseph Smith–Historie 1:20). Enhver ung person kan gjøre det jeg foreslår, ved hjelp av modulene som finnes på lds.org/familyhistoryyouth. Det aronske prestedømmes quorumspresidentskaper og Unge kvinners klassepresidentskaper kan gjøre mye for å hjelpe alle ungdommer å bli kjent med disse grunnleggende ressursene. De unge må i stadig større grad være lærevillige og handle for å motta ytterligere lys og kunnskap ved Den hellige ånds kraft – og ikke bare være passive mottakere som stort sett bare blir påvirket (se 2 Nephi 2:26).
Foreldre og ledere, dere vil bli forundret over hvor raskt deres barn og Kirkens ungdommer blir svært kyndige på disse hjelpemidlene. Dere vil kunne få verdifull lærdom av de unge om effektiv bruk av disse ressursene. Ungdommen kan gjøre mye for eldre som er ubekvemme med eller usikre når det gjelder teknologi, eller ikke er kjent med FamilySearch. Dere vil også telle deres mange velsignelser når de unge vier mer tid til slektshistorie og tempelarbeid, og mindre tid til videospill, Internett-surfing og Facebook.
Troy Jackson, Jaren Hope og Andrew Allan er bærere av Det aronske prestedømme som ble kalt av en inspirert biskop til sammen å holde et slektshistoriekurs i menigheten. Disse unge mennene er typiske for så mange av dere i sin iver etter å lære og i sitt ønske om å tjene.
Troy sier: “Før kom jeg til kirken og bare satt der, men nå forstår jeg at jeg må gå hjem og gjøre noe. Vi kan alle gjøre slektshistorie.”
Jaren sier at etter hvert som han lærte mer om slektshistorie, innså han “at dette ikke bare var navn, men virkelige mennesker. Jeg ble mer og mer ivrig etter å ta med meg navnene til templet.”
Og Andrew sier: “Jeg har begynt å drive slektsforskning med en kjærlighet og energi jeg ikke trodde var mulig. Da jeg forberedte meg til å undervise hver uke, ble jeg ofte tilskyndet av Den hellige ånd til å prøve noen av metodene som leksjonene forklarte. Tidligere var slektshistorie noe skremmende. Men med Åndens hjelp klarte jeg å utføre mitt kall og hjelpe mange i menigheten.”
Mine kjære unge brødre og søstre, slektshistorie er ikke bare et interessant program eller en kirkeaktivitet. Det er en gjennomgripende del av arbeidet med frelse og opphøyelse. Dere har blitt forberedt for denne tiden og for å bygge opp Guds rike. Dere er her på jorden nå for å bidra til dette strålende arbeidet.
Jeg vitner om at Elijah kom tilbake til jorden og gjenga den hellige beseglingsmyndighet. Jeg vitner om at det som er bundet på jorden, kan bli bundet i himmelen. Og jeg vet at de unge i den oppvoksende generasjon har en avgjørende rolle å spille i dette store foretagendet. Dette vitner jeg om, i Jesu Kristi hellige navn. Amen.