Misjonærer er en av Kirkens skatter
Jeg er takknemlig for at misjonærer blir kalt av Herren, at de tar imot kallet og at de virker over hele verden.
En kveld for mange år siden kom en nykalt misjonær ved navn eldste Swan og hans japanske seniorledsager hjem til oss. Jeg var heldigvis hjemme, så jeg inviterte dem inn. Da jeg møtte dem i døren, vekket eldste Swans frakk min oppmerksomhet. Uten å tenke sa jeg til ham: “Skal si du har en flott frakk!” Det var imidlertid ingen ny frakk, og den var ganske falmet. Jeg antok at frakken var en som en tidligere misjonær hadde latt ligge igjen i misjonærleiligheten.
Eldste Swan svarte umiddelart, og det var noe helt annet enn jeg hadde trodd. På stotrende japansk svarte han: “Ja, det er en god frakk. Min far hadde denne frakken da han var misjonær i Japan for over 20 år siden.”
Hans far hadde virket i Japan Okayama misjon. Og da hans sønn skulle reise på misjon til Japan, hadde han gitt ham frakken sin. Dette bildet viser frakken som to generasjoner eldste Swan brukte i Japan.
Jeg ble rørt av det eldste Swan sa. Og jeg skjønte nå hvorfor eldste Swan brukte sin fars frakk når han proselytterte. Eldste Swan hadde reist på misjon og han hadde arvet sin fars kjærlighet til Japan og dets folk.
Jeg er sikker på at noen av dere har opplevd noe lignende. Mange misjonærer i Japan har fortalt meg at deres fedre, deres mødre, deres bestefedre eller deres onkler også har vært på misjon i Japan.
Jeg vil uttrykke min oppriktige kjærlighet, respekt og takknemlighet for alle hjemvendte misjonærer som har virket over hele verden. Jeg er sikker på at de dere har hjulpet inn i Kirken, ikke har glemt dere. “Hvor fagre er på fjellene hans føtter som kommer med gledesbud … !”1
Jeg er en av disse konvertittene. Jeg ble medlem da jeg var 17, mens jeg gikk på videregående. Misjonæren som døpte meg, var eldste Rupp fra Idaho. Han ble nylig avløst som stavspresident i Idaho. Jeg har ikke sett ham siden jeg var nydøpt, men vi har utvekslet e-post og snakket på telefon. Jeg har aldri glemt ham. Hans vennlige, smilende ansikt har brent seg fast i min hukommelse. Han ble så glad da han fikk høre at det gikk bra med meg.
Da jeg var 17, hadde jeg ingen god forståelse av budskapene som misjonærene hadde gitt meg. Jeg følte imidlertid noe spesielt for misjonærene, og jeg ønsket å bli som dem. Jeg følte deres dype og varige kjærlighet.
La meg fortelle om den dagen jeg ble døpt. Det var 15. juli, og det var veldig varmt. En kvinne ble også døpt den dagen. Misjonærene hadde laget døpefonten for hånd, og den var ikke mye å se på.
Vi ble bekreftet rett etter at vi var døpt. Først ble søsteren bekreftet av eldste Lloyd. Jeg satt blant de andre medlemmene, lukket øynene og lyttet. Eldste Lloyd bekreftet henne, og så begynte han å uttale en velsignelse. Eldste Lloyd sluttet imidlertid å snakke, så jeg åpnet øynene og stirret spent på ham.
Den dag i dag husker jeg dette godt. Eldste Lloyds øyne rant over av tårer. Og for første gang i mitt liv opplevde jeg å bli omsluttet av Den hellige ånd. Og gjennom Den hellige ånd fikk jeg sikker kunnskap om at eldste Lloyd elsket oss og at Gud elsket oss.
Så var det min tur til å bli bekreftet. Igjen var det eldste Lloyd. Han la sine hender på mitt hode og bekreftet meg som medlem av Kirken, tildelte meg Den hellige ånds gave og begynte så å uttale en velsignelse. Igjen stoppet han opp. Nå forsto jeg imidlertid hva som foregikk. Jeg visste virkelig gjennom Den hellige ånd at misjonærene elsket meg og at Gud elsket meg.
Jeg vil nå si noen få ord til de misjonærer som for tiden er ute på misjon over hele verden. Den holdning og kjærlighet dere viser overfor andre, er svært viktige budskap. Selv om jeg ikke øyeblikkelig forsto alt misjonærene lærte meg, følte jeg deres store kjærlighet, og deres mange vennlige handlinger ga meg viktig lærdom. Deres budskap handler om kjærlighet, håp og tro. Deres holdning og handlinger innbyr Ånden, og det er Ånden som gjør oss i stand til å forstå det som er viktig. Det jeg ønsker å formidle til dere, er at dere, ved deres kjærlighet, sprer Guds kjærlighet. Dere er en skatt for denne Kirken. Jeg er så takknemlig til dere alle for deres offer og deres hengivenhet.
Jeg vil også tale til dere fremtidige misjonærer. I min egen familie har fire av våre barn vært på misjon, og vår femte misjonær vil komme til opplæringssenteret for misjonærer i Provo i slutten av denne måneden. Neste år planlegger vår yngstemann å reise på misjon når han har fullført videregående.
Så jeg taler til mine sønner og til alle dere som forbereder dere til å reise på misjon. Dere må ha tre ting med dere på misjon:
-
Et ønske om å forkynne evangeliet. Herren vil at dere skal lete etter hans får og oppsøke dem.2 Mennesker over hele verden venter på dere. Gå og finn dem fort. Ingen anstrenger seg mer enn misjonærer for å redde andre. Jeg er en av dem som ble reddet.
-
Utvikle deres vitnesbyrd. Herren krever “hjertet og et villig sinn”.3
-
Elsk andre, akkurat som eldste Swan, som hadde med seg sin fars frakk og sin fars kjærlighet til Japan og dets folk på sin misjon.
Og for de av dere som ikke vet hvordan dere skal forberede dere til å reise på misjon, gå og snakk med deres biskop. Jeg vet at han vil hjelpe dere.
Jeg er takknemlig for at misjonærer blir kalt av Herren, at de tar imot kallet og at de virker over hele verden. Jeg vil si til alle dere avholdte hjemvendte misjonærer: Jeg er inderlig takknemlig for deres innsats. Dere er en skatt for denne Kirken. Og måtte dere alltid fortsette å være misjonærer og opptre som Kristi disipler.
Jeg vitner om at vi er vår himmelske Faders barn, at han elsker oss og at han sendte sin elskede Sønn Jesus Kristus så vi kan vende tilbake til hans nærhet igjen. Dette sier jeg i Jesu Kristi hellige navn. Amen.