Råd til ungdom
Til tross for motgang, prøvelser og fristelser behøver dere ikke svikte eller frykte.
Jeg taler mer personlig til ungdommen enn jeg pleier å gjøre, idet jeg sammenligner min ungdom med deres.
Dere er overmåte verdifulle. Jeg har sett dere i mange land og på alle kontinenter. Dere er mye bedre enn vi var da vi var unge. Dere vet mer om evangeliet. Dere er mer modne og trofaste.
Jeg er nå 87 år gammel. Dere lurer kanskje på hva jeg i min alder kan tilføre dere. Jeg har vært der dere er, og vet hvor dere skal. Men dere har ennå ikke vært der jeg er. Jeg siterer noen linjer fra et klassisk dikt:
Den gamle kråken er blitt treg.
Den unge kråken ei.
Men når den unge kråken går seg vill,
viser den gamle vei.
Den gamle kråken vet ennå best,
av visdom er den tung og stinn.
Hva mangler den til slutt og rest?
– Den kan ikke fly i spinn.
Den unge kråken flyr over, under
og i sirkler rundt den gamle.
Hvorfor ender det iblant med knall og fall?
– Den vet ikke hvor den skal.1
Ikke akkurat Wordsworth, men klassisk poesi likevel!
Med alt som foregår i verden og med synkende moralnormer, vokser dere unge opp bak fiendens linjer.
Skriftene forteller oss at det var strid i himmelen og at Lucifer gjorde opprør. Sammen med sine tilhengere “ble [han] kastet ned på jorden”.2 Han er fast bestemt på å forpurre vår himmelske Faders plan og prøver å kontrollere alles tanker og handlinger. Denne innflytelsen er åndelig, og han “er på ferde rundt omkring i landet”.3
Men til tross for motgang, prøvelser og fristelser behøver dere ikke svikte eller frykte.
Da jeg var 17 og nesten ferdig med videregående som en svært gjennomsnittlig elev og med det jeg selv følte var noen handikap, falt alt i grus rundt oss en søndag morgen. Dagen etter ble vi innkalt til skolens auditorium. På scenen var det en stol med en liten radio. Rektor slo på radioen. Vi fikk høre stemmen til president Franklin Delano Roosevelt da han bekjentgjorde at Pearl Harbor hadde blitt bombet. USA var i krig med Japan.
Senere ble dette opptrinnet gjentatt. Igjen var det president Roosevelts stemme, denne gangen for å bekjentgjøre at landet vårt var i krig med Tyskland. 2. verdenskrig hadde eksplodert over hele verden.
Plutselig var vår fremtid usikker. Vi visste ikke hva som lå foran oss. Ville vi leve lenge nok til å gifte oss og få barn?
I dag er det “kriger og rykter om kriger og hele jorden [er] i opprør”.4 Dere, våre ungdommer, føler kanskje usikkerhet for fremtiden. Jeg vil gi dere råd og undervisning og en formaning om visse ting dere bør gjøre, og visse ting dere ikke bør gjøre.
Evangeliets plan er “lykkens store plan”.5 Familien står sentralt i denne planen. Familien er avhengig av verdig bruk av de livgivende krefter dere har i kroppen.
I “Familien – en erklæring til verden”, et inspirert dokument utgitt av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum, lærer vi at i den førjordiske tilværelse ble “alle mennesker – menn og kvinner – … skapt i Guds bilde. Hver især er en elsket ånd, sønn eller datter av himmelske foreldre, og har som sådan en guddommelig natur og et guddommelig potensial. Kjønn er en grunnleggende egenskap [som ble bestemt i den førjordiske tilværelse] …
“… Vi erklærer videre at Gud har befalt at formeringsevnens hellige kraft utelukkende skal brukes mellom en mann og en kvinne som er lovlig viet som ektemann og hustru.”6
Den store straff som Lucifer og hans tilhenger bragte over seg selv, var at de ble nektet et jordisk legeme.
Mange av fristelsene dere møter, og helt klart de mest alvorlige, har med kroppen å gjøre. Dere har ikke bare evne til å skape kropper til en ny generasjon, dere har også handlefrihet.
Profeten Joseph Smith sa: “Alle skapninger som har legemer, har makt over dem som ikke har noe.”7 Enhver levende sjel med en fysisk kropp har altså makt over djevelen. Dere møter fristelser på grunn av deres fysiske natur, men dere har også makt over ham og hans engler.
Da vi gikk ut fra videregående, hadde mange av våre klassekamerater allerede blitt sendt ut i krigen, noen for aldri å komme hjem. Resten av oss skulle snart begynne i militærtjeneste. Vi visste ingenting om fremtiden. Ville vi overleve krigen? Ville det være nok igjen av verden når vi kom hjem?
Ettersom jeg var sikker på å bli innkalt, vervet jeg meg i Luftforsvaret. Snart befant jeg meg i Santa Ana, California på flyskole.
Den gangen hadde jeg ikke et sikkert vitnesbyrd om at evangeliet var sant, men jeg visste at mine Seminar-lærere, Abel S. Rich og John P. Lillywhite, visste at det var sant. Jeg hadde hørt dem bære vitnesbyrd, og jeg trodde på dem. Jeg tenkte: “Jeg vil støtte meg til deres vitnesbyrd til jeg får mitt eget.” Og slik ble det.
Jeg hadde hørt om patriarkalske velsignelser, men hadde ikke mottatt en. I hver stav er det en ordinert patriark som har profetiens og åpenbaringens ånd. Han har myndighet til å gi personlige og fortrolige velsignelser til dem som får anbefaling av sin biskop. Jeg skrev til min biskop for å få anbefaling.
J. Roland Sandstrom var den ordinerte patriark som bodde i Santa Ana stav. Han visste ingenting om meg og hadde aldri sett meg før, men han ga meg en velsignelse. I den fant jeg svar og instruksjoner.
Selv om patriarkalske velsignelser er veldig fortrolige, vil jeg gi dere et kort sitat fra min: “Du skal få veiledning ved Den hellige ånds hvisken, og du skal bli advart mot farer. Hvis du gir akt på disse advarslene, vil vår himmelske Fader velsigne deg så du igjen kan bli forenet med dine kjære.”8
Ordet hvis, selv om det var lite på trykk, syntes å fylle hele siden. Jeg ville få vende tilbake fra krigen hvis jeg holdt budene og hvis jeg fulgte Den hellige ånds tilskyndelser. Selv om denne gaven var blitt tildelt meg ved dåpen, visste jeg ennå ikke hva Den hellige ånd var eller hvordan tilskyndelsene fungerte.
Det jeg trengte å vite om tilskyndelsene, fant jeg i Mormons bok. Jeg leste at “engler taler ved Den Hellige Ånds kraft, derfor taler de Kristi ord. Derfor … : Nyt Kristi ord, for se, Kristi ord vil fortelle dere alt dere skal gjøre.”9
Kanskje det viktigste jeg lærte av å lese Mormons bok, var at Åndens røst kommer som en følelse istedenfor som en lyd. Dere vil lære, slik jeg har lært, å “lytte” etter denne røsten, som føles snarere enn høres.
Nephi irettesatte sine eldre brødre og sa: “Dere har sett en engel, og han talte til dere, ja, dere har hørt hans røst fra tid til annen, og han har talt til dere med en mild, lav røst, men dere var følelsesløse så dere ikke kunne føle hans ord.”10
Enkelte kritikere har sagt at disse versene er ukorrekte, ettersom man hører ord, man føler dem ikke. Men hvis man vet noe som helst om åndelig kommunikasjon, vet man at det ordet som best beskriver det som finner sted, er følelse.
Den hellige ånds gave vil, hvis dere lar den, veilede og beskytte dere og til og med korrigere deres handlinger. Det er en åndelig røst som kommer til ens sinn som en tanke eller følelse som trenger inn i hjertet. Profeten Enos sa: “Herrens røst [kom] til mitt sinn.”11 Og Herren sa til Oliver Cowdery: “Se, jeg vil fortelle deg i ditt sinn og i ditt hjerte ved Den Hellige Ånd som skal komme over deg.”12
Det er ikke å forvente at dere skal gå gjennom livet uten å gjøre feil, men dere vil ikke gjøre store feil uten først å bli advart av Åndens tilskyndelser. Dette løftet gjelder alle medlemmer av Kirken.
Noen vil gjøre alvorlige feil som er i strid med evangeliets lover. Her passer det å minne om forsoningen, omvendelse og fullstendig tilgivelse i den grad at dere kan bli rene igjen. Herren sa: “Se, den som har omvendt seg fra sine synder, er tilgitt, for jeg Herren, kommer dem ikke mer i hu.”13
Dersom den onde skulle ta dere til fange på grunn av feilgrep, minner jeg om at dere har nøkkelen som vil låse opp fengselsdøren fra innsiden. Dere kan bli vasket rene ved vår Frelsers, Jesu Kristi sonoffer.
I vanskelige stunder kan dere føle at dere ikke er verdt å redde fordi dere har gjort feil, store eller små, og dere tror dere nå er fortapt. Det er aldri sant! Bare omvendelse kan helbrede det som gjør vondt. Og omvendelse kan faktisk helbrede det som gjør vondt, uansett hva det er.
Hvis dere kommer i befatning med ting dere ikke skulle, hvis dere omgås personer som trekker dere i feil retning, er tiden inne til å hevde deres uavhengighet, deres handlefrihet. Lytt til Åndens røst, og dere vil ikke bli ført vill.
Jeg gjentar at vår tids ungdom vokser opp bak fiendens linjer med en synkende moralnorm. Men som en Herrens tjener, lover jeg at dere vil bli beskyttet og skjermet mot djevelens angrep hvis dere vil følge de tilskyndelser som kommer fra Den hellige ånd.
Kle dere sømmelig, snakk ærbødig, lytt til oppbyggende musikk. Unngå all umoral og personlig fornedrende praksis. Ta kontroll over livet og gi dere selv ordre om å være tapre. Ettersom vi er så avhengige av dere, vil dere bli usedvanlig velsignet. Dere er aldri langt unna deres kjærlige himmelske Faders åsyn.
Styrken i mitt vitnesbyrd har endret seg fra den gang jeg måtte støtte meg til mine Seminar-læreres vitnesbyrd. I dag må jeg støtte meg til andre når jeg går, på grunn av alder og polio i barndommen, men ikke på grunn av tvil i åndelige spørsmål. Jeg har lært å tro på, forstå og kjenne de dyrebare sannheter i evangeliet og om vår Frelser Jesus Kristus.
Som et av hans spesielle vitner, bærer jeg vitnesbyrd om at det ikke er noen tvil om utfallet av denne kampen som begynte i det førjordiske liv. Lucifer vil tape.
Vi snakket tidligere om kråker. Dere unge kråker trenger ikke fly formålsløst omkring, usikre på veien videre. Det finnes dem som vet veien. “For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbaret sine skjulte råd for sine tjenere profetene.”14 Herren organiserte sin kirke på prinsippet nøkler og råd.
I Kirkens ledelse sitter 15 menn som er oppholdt som profeter, seere og åpenbarere. Hvert medlem av Det første presidentskap og De tolv apostlers quorum har alle prestedømsnøkler som trengs for å lede Kirken. Seniorapostelen er profet og president Thomas S. Monson, den eneste som har myndighet til å utøve alle disse nøklene.
Skriftene forutsetter at Det første presidentskap og De tolvs quorum arbeider i råd, og at disse rådenes beslutninger er enstemmige. Slik er det. Vi stoler på at Herren viser vei, og vi ønsker kun å gjøre hans vilje. Vi vet at han har vist oss stor tillit, både enkeltvis og i fellesskap.
Dere må lære å “sette [deres] lit til Herren av hele [deres] hjerte, og [ikke stole på deres] forstand!”15 Dere må være pålitelige og omgi dere med venner som også ønsker å være det.
Iblant kan dere bli fristet til å tenke slik jeg av og til gjorde i min ungdom: “Sånn som det går nå, kommer verden til å gå under. Verdens ende vil komme før jeg kommer dit jeg ønsker.” Slik er det ikke! Dere kan se frem til å gjøre det rette – gifte dere, stifte familie og se deres barn og barnebarn, kanskje til og med oldebarn.
Hvis dere vil følge disse prinsippene, vil dere bli våket over og beskyttet, og dere vil selv vite ved Den hellige ånds tilskyndelser hvilken vei dere skal gå, for “ved Den Hellige ånds kraft kan dere vite sannheten i alle ting”.16 Jeg lover at det vil bli slik, og nedkaller en velsignelse over dere, vår dyrebare ungdom, i Jesu Kristi navn. Amen.