Undervisning etter Åndens påvirkning
Selv om vi alle er lærere, må vi være fullt klar over at det egentlig er Den hellige ånd som underviser og vitner om all sannhet.
For mange år siden var jeg sammen med min ledsager på opplæringssenteret for misjonærer da jeg hørte en barnestemme si: “Bestemor, er de virkelige misjonærer?” Da jeg snudde meg, så jeg en liten pike som holdt sin bestemors hånd og pekte på meg og min ledsager. Jeg smilte, rakte ut hånden, så henne rett i øynene og sa: “Hei, jeg er eldste Richardson, og vi er virkelige misjonærer.” Ansiktet hennes strålte da hun så på meg, henrykt over å være sammen med ekte misjonærer.
Etter denne opplevelsen fikk jeg fornyet entusiasme. Jeg ønsket å være den slags misjonær som Frelseren, min familie og denne lille piken forventet at jeg skulle være. De neste to årene arbeidet jeg hardt for å se ut, tenke, handle og ikke minst undervise som en ekte misjonær.
Da jeg kom hjem, ble det stadig tydeligere for meg at selv om jeg hadde forlatt min misjon, hadde ikke min misjon forlatt meg. Selv etter alle disse årene føler jeg faktisk fremdeles at min misjon var de to beste årene for mitt liv. En uventet ettervirkning av min misjon var den lille pikens røst. Men nå hørte jeg i tankene: “Bestemor, er det en virkelig prestedømsbærer?” “Bestemor, er det en ekte mann eller en ekte far?” eller “Bestemor, er det et ekte medlem av Kirken?”
Jeg har lært at en nøkkel til å bli ekte i enhver dimensjon av livet, er vår evne til å undervise på en måte som ikke hemmer læring. Et ekte liv krever nemlig ekte lærdom, og det er avhengig av ekte undervisning. “Ansvaret for å undervise [effektivt] begrenser seg ikke til dem som har formelle kall som lærere.”1 Ethvert familiemedlem, enhver leder i Kirken og ethvert medlem av Kirken (også ungdommene og barna) har et ansvar for å undervise.
Selv om vi alle er lærere, må vi være fullt klar over at det egentlig er Den hellige ånd som underviser og vitner om all sannhet. De som ikke fullt ut forstår dette, prøver enten å ta over for Den hellige ånd og gjøre alt selv, idet de høflig inviterer Ånden til å være hos seg, men bare i en birolle, eller de tror de overlater all sin undervisning til Ånden, når de i virkeligheten bare improviserer. Alle foreldre, ledere og lærere har ansvar for å undervise “ved Ånden”.2 De skulle ikke undervise “foran Ånden” eller “bak Ånden”, men “ved Ånden”, slik at Ånden kan forklare sannheten uhemmet.
Moroni hjelper oss å forstå hvordan vi kan undervise ved Ånden uten å erstatte, utvanne eller avvise Den hellige ånd som den egentlige lærer. Moroni sa at de hellige ledet sine møter “etter Åndens påvirkning”.3 Dette krever noe mer enn at vi bare har Ånden med oss. Å følge Den hellige ånds påvirkning innebærer kanskje at vi må forandre vår måte å undervise på for å tilpasse oss Den hellige ånds måte å undervise på. Når vi innretter vår måte etter Den hellige ånds måte, kan Den hellige ånd undervise og vitne uten begrensning. Denne viktige tilpasningen kan illustreres med følgende eksempel.
For mange år siden gikk mine barn og jeg opp til toppen av South Sister, et 3157 meter høyt fjell i Oregon. Etter flere timer kom vi til en lang 45-graders helling bestående av små vulkansteiner. Med toppen i sikte sto vi på videre, bare for å oppdage at vi for hvert eneste steg sank ned i steinene og skled et stykke bakover. Min 12 år gamle sønn kjempet seg frem mens jeg fulgte min 8 år gamle datter. Utmattelse og motløshet begynte å få overhånd, og hun var fortvilet over at hun kanskje ikke ville nå toppen sammen med sin bror. Min første innskytelse var å bære henne. Ånden var villig, men dessverre var kroppen svak. Vi satte oss på steinene, vurderte situasjonen og la en ny plan. Jeg ba henne holde fast i baklommene mine og – viktigst av alt – så snart jeg løftet foten for å ta et steg, skulle hun raskt sette sin fot i dens sted. Hun speilet min minste bevegelse og stolte på løftet som kom av å holde seg fast i lommene mine. Etter noe som virket som en evighet, nådde vi toppen av fjellet. Hennes uttrykk av triumf og tilfredsstillelse var ubetalelig. Og ja, hun og hennes bror var etter mitt syn ekte fjellvandrere.
Min datters suksess skyldtes hennes flittige anstrengelse og at hun etterlignet min måte å gå på. Når hun synkroniserte sine bevegelser med mine, fant vi rytmen sammen, noe som lot meg utnytte min fulle energi. Slik er det også når vi underviser “etter Åndens påvirkning”. Når vi innretter vår undervisning etter Den hellige ånds måte å undervise på, styrker Ånden oss, og samtidig er den ikke hemmet. Med dette i sinne skulle dere overveie to grunnleggende typer av “Åndens påvirkning” som vi bør prøve å følge.
For det første: Den hellige ånd underviser hver enkelt på svært personlig vis. Dette gjør det mulig for oss å bli godt kjent med sannheten. På grunn av våre ulike behov, omstendigheter og utvikling, lærer Den hellige ånd oss hva vi må vite og gjøre for å bli det vi må bli. Legg merke til at selv om Den hellige ånd lærer oss “sannheten i alle ting”4, lærer den oss ikke all sannhet på en gang. Ånden lærer oss sannhet “linje på linje og bud på bud, litt nå og litt da”.5
De som underviser etter Åndens påvirkning, forstår at de underviser mennesker, ikke leksjoner. Derfor overvinner de trangen til å dekke alt i en håndbok eller forklare alt de har lært om emnet, og isteden fokuserer de på det deres familie eller klassemedlemmer trenger å vite og gjøre. Foreldre, ledere og lærere som følger Åndens måte å undervise på, lærer fort at virkelig undervisning innbefatter mye mer enn bare å snakke og fortelle. Derfor stopper de bevisst opp for å lytte, iaktta omhyggelig og så vurdere hva de skal gjøre videre.6 Når de gjør dette, kan Den hellige ånd fortelle både elever og lærere hva de skulle gjøre og si.7
For det annet underviser Den hellige ånd ved å oppfordre, tilskynde, oppmuntre og inspirere oss til å handle. Kristus lovet oss at vi vil få vite om læren er sann hvis vi etterlever og handler i samsvar med den.8 Ånden leder, veileder og viser oss hva vi skal gjøre.9 Han vil imidlertid ikke gjøre noe for oss som vi bare kan gjøre for oss selv. Den hellige ånd kan nemlig ikke lære for oss, føle for oss eller handle for oss, for dette ville være i strid med læren om handlefrihet. Han kan legge til rette muligheter og innby oss til å lære, føle og handle.
De som underviser slik etter Åndens påvirkning, hjelper andre ved å innby, oppmuntre og gi dem muligheter til å bruke sin handlefrihet. Foreldre, ledere og lærere forstår at de ikke kan føle for, lære for eller omvende seg for sin familie, sin forsamling eller sine klassemedlemmer. Istedenfor å spørre: “Hva kan jeg gjøre for mine barn, klassemedlemmer eller andre?” spør de: “Hvordan kan jeg oppmuntre og hjelpe menneskene rundt meg til å lære selv?” Foreldre som speiler Den hellige ånds påvirkning, skaper hjem hvor familier lærer å verdsette istedenfor bare å lære om verdier. På lignende vis, istedenfor bare å snakke om læresetninger, hjelper lærere elever å forstå og etterleve evangeliets læresetninger. Den hellige ånd kan virke uhindret når enkeltpersoner utøver sin handlefrihet på passende vis.
Slik tilstandene er i verden i dag, har vi et desperat behov for virkelig lærdom og undervisning i våre hjem, møter og religionsklasser. Jeg vet at deres anstrengelser for å bli bedre til tider kan virke overveldende. La for all del ikke deres mangel på fremgang gjøre dere motløse. Jeg tenker tilbake på min erfaring med fjellvandring sammen med mine barn. Vi avtalte at hver gang vi stoppet for å få igjen pusten, skulle vi, istedenfor bare å fokusere på hvor langt det var igjen, øyeblikkelig snu oss og se nedover fjellsiden. Vi nøt utsikten og sa til hverandre: “Se hvor langt vi har kommet.” Så pustet vi dypt inn, snudde oss rundt så vi så oppover bakken igjen og klatret videre ett steg om gangen. Brødre og søstre, dere kan oppdra barn, lede og undervise etter Åndens påvirkning. Jeg vet dere kan klare dette. Jeg vitner om at dere kan klare det, og at det vil forandre liv.
Jeg har blitt velsignet av virkelige lærere som har undervist med Ånden og ikke minst ved Ånden. Jeg oppfordrer dere til å innrette deres undervisning etter Den hellige ånds måte å undervise på i alt dere gjør. Jeg vitner om at Jesus Kristus er vår Frelser og at hans evangelium er gjengitt. På grunn av dette må vi være virkelige foreldre, virkelige ledere, virkelige lærere og virkelige elever. Jeg vitner om at Gud vil hjelpe dere i deres anstrengelser, i vår Frelser Jesu Kristi hellige navn. Amen.