Les Mormons bok
Jewelene Carter, Virginia, USA
Vi skulle ha vært glade og fornøyde, men vi var tunge om hjertet og våre armer var tomme. Debra Caelia Carter ble født på terminen, 26. april 2010, men hun var dødfødt.
Da vi kom hjem, bar jeg på det lille rosa ullteppet vi hadde brukt til å holde og kose med Debra på sykehuset. Da jeg satte meg på sofaen, overveldet av følelser, gikk vår to år gamle sønn bort til det tomme ullteppet og hvisket: “Hei, lillesøster. Jeg er glad i deg.”
Tårene rant, og jeg snudde meg bort. Da jeg gjorde det, så jeg ordene på en plakat fra Barnas venn som hang på veggen: “Vår himmelske Fader er bare en bønn unna, og Den hellige ånd innen hviskeavstand.”1
Jeg begynte å åpne mitt hjerte for Gud i stille, inderlig bønn. Mens jeg gjorde det, følte jeg Den hellige ånd hviske: “Les Mormons bok om igjen.” Jeg hadde nettopp lest den ferdig, men følelsen var påtagelig og tilskyndelsen klar.
Jeg sto opp tidlig neste morgen og begynte å lese Mormons bok. Jeg brukte blyanter og merkepenner til å markere alle skriftsteder om tro, bønn, håp, Jesu Kristi egenskaper, forkynnelse av evangeliet og å lytte til Herrens røst. Jeg visste at jeg måtte gjøre det Nephi, Enos, Moroni og andre profeter i Mormons bok hadde gjort da de gjennomgikk prøvelser. Og jeg måtte gjøre det med den samme kjærlighet til Frelseren som preget dem i vanskelige stunder.
I løpet av disse daglige, personlige timene med skriftstudium følte jeg meg omgitt av Herrens kjærlighet, og jeg følte den kraft hans sonoffer har for alle. Ånden talte til meg, jeg følte fred og jeg fikk svar på mine innstendige bønner. Ved å grunne på ordene jeg leste, fikk jeg styrke i sorgen.
Én dag fylte Ånden meg med glede mens jeg leste disse ordene:
“[Jeg elsker] små barn med en fullkommen kjærlighet, og de er alle like og vil motta frelse …
Små barn … er alle levende i [Gud] på grunn av hans barmhjertighet …
For se, alle små barn er levende i Kristus” (Moroni 8:17, 19, 22; uthevelse tilføyd).
Det føltes som om jeg kunne se min datter levende i Kristus – smilende og lykkelig og omfavnet av ham. Fra da av følte jeg meg sterk nok til å holde ut, og jeg følte nytt håp for min familie. Jeg visste at hvis vi ville holde fast i forsoningen, Skriftene og de levende profeters ord, og hverandre gjennom våre tempelpakter, ville vi bli gjenforenet som en evig familie.
Jeg elsker Mormons bok, som vitner tydelig om Jesus Kristus, hva han gjorde og gjør for oss, og hva vi må gjøre for å bli ham lik. Mormons bok gjør livet lysere og fyller mitt hjerte med håp i Kristus.