Gjenoppdag en undrende innstilling til livet … og unngå farene ved åndelig apati
Ciro Villavicencio anslår at i løpet av hans første tre år som guide i Cusco-regionen i Peru, ledet han nesten 400 turer til Machu Picchu, inkaenes sangomsuste “tapte by”. Men selv etter hans mange besøk har han ikke mistet sin beundring for dette stedet – som står på forskjellige lister over verdens underverker.
“Det er alltid noe nytt å lære,” sier han. Det er ikke uvanlig for Ciro å bruke mange timer på å lede en gruppe besøkende gjennom Machu Picchu. Han har imidlertid sett hvor lett det er å miste denne undrende følelsen. Noen av hans kolleger gjør en hel omvisning på 45 minutter. “De har mistet interessen,” sier han.
Ciro, et medlem av Chasqui menighet og høyrådsmedlem i Cusco Peru Inti Raymi stav, tror at Kirkens medlemmer, ved å forstå hans kollegers manglende interesse, kan øke sin interesse for et annet av verdens underverker – det viktigste av dem alle – det “underlige og forunderlige verk” som Jesu Kristi gjengitte evangelium er (2 Nephi 25:17).
Faren ved tapt undring
Denne isolerte byen, som ble forlatt av inkaene på slutten av 1500-tallet og ikke ble funnet av conquistadorene, var tapt for alle unntatt noen få. Da den ble oppdaget av omverdenen på begynnelsen av 1900-tallet, tiltrakk den seg forskere og turister i hopetall.
Etter årtier med studium “trodde enkelte at de hadde funnet ut alt som var å finne ut om Machu Picchu”, sier Ciro. “Når folk tror at alt er funnet eller alt er gjort, gir de opp eller nedvurderer objektet eller innsatsen.”
Ciro er bekymret for at den samme selvtilfredshet kan forekomme i Kirken. Han har sett hvordan noen medlemmer med tiden og etter hvert som de blir velbevandret i evangeliet, blir “stadig mindre forbauset over et tegn eller et under fra himmelen, så de [begynner] å forherde sine hjerter og forblinde sine sinn og [begynner] å tvile på alt de [har] hørt og sett” (3 Nephi 2:1).
Dette tapet av undring kan gjøre medlemmer mottakelige for Satans løgner, som for eksempel: Du trenger ikke å lytte til den taleren – du vet det jo allerede. Du behøver ikke gå i Søndagsskolen – du har hørt den leksjonen før. Du behøver ikke studere Skriftene i dag – det er ikke noe nytt å finne der likevel.
“Og på denne måten [får] Satan makt over folkets hjerter” (3 Nephi 2:2).
Det er ikke uvanlig at vi opplever høydepunkter og nedturer i vår entusiasme for å lære evangeliet. Men de som lar et opphold i åndelig læring gå over til en livsstil, står i fare for å miste “det de har” av åndelig forståelse (2 Nephi 28:30; se også Matteus 25:14–30).
Vekk undringen på nytt
En forståelse av tre sannheter har hjulpet Ciro å fortsette å være lærevillig selv om det er lett å bli apatisk:
1. Det er mer å lære.
I perioder med intenst skriftstudium på sin misjon og som Institutt-lærer, oppdaget Ciro at det alltid finnes mer å lære, enten det gjaldt et nytt prinsipp eller en ny anvendelse av et han kjente fra før. Denne nye åndelige kunnskapen var dessuten ofte noe han trengte å vite for å komme gjennom utfordringer han sto overfor – eller snart kom til å møte.
“For å være lærevillig,” sier han, “må man blant annet forstå at det alltid fines noe man ikke vet, og som man sannsynligvis trenger å vite.”
2. Jeg trenger Den hellige ånds hjelp til å lære det jeg trenger.
Når du ikke vet hva du trenger å vite, trenger du en kunnskapsrik lærer (se Johannes 14:26). Når Ciro studerer Skriftene alene eller sammen med sin hustru, eller når han deltar i klasser og møter, blir han stadig påminnet om at det ikke spiller noen rolle hvor mange ganger han har lest et vers eller hørt et konsept.
“Ånden kan lære meg ting jeg aldri hadde tenkt på,” sier han. “Den hellige ånd er læreren.”
3. Å lære krever innsats fra min side.
Å lære er en aktiv, ikke en passiv foreteelse.1 Det forutsetter ønske, oppmerksomhet, deltagelse og anvendelse av prinsippene man lærer (se Alma 32:27).
“Jeg må ta ansvar for min læring,” sier Ciro. “Vår himmelske Fader vil ikke tvinge meg til å lære noe.”
Undring belønnet
For Ciro er fremdeles Machu Picchu et av verdens underverker, for så lenge forskerne har studert den, har de blitt belønnet med nye oppdagelser og mer kunnskap.
Selv etter et århundre med studium har arkeologene bare de siste årene funnet en gravplass, keramikk og flere terrassekonstruksjoner, noe som alt sammen har utvidet kunnskapen om Machu Picchu og inkaene.
Det samme gjelder studium av Jesu Kristi evangelium. “Det finnes alltid noe nytt å oppdage i evangeliet for dem som gjør en innsats,” sier Ciro.
Akkurat som nye oppdagelser i Machu Picchu bygger på tidligere kunnskap og gir forskerne en mer komplett forståelse, vil “den som ikke forherder sitt hjerte, [motta] en større del av ordet inntil det blir gitt ham å kjenne Guds mysterier, inntil han forstår dem helt” (Alma 12:10; se også L&p 50:24).
“Evangeliet er en uendelig kilde med levende vann som vi trenger å komme tilbake til regelmessig,” sier Ciro.
Det underlige og forunderlige verk
Idet Ciro skuer utover fra en avsats høyt over Machu Picchu, vandrer en rekke forskjellige omvisningsgrupper blant de gamle bygningene. For Ciro er det tragiske ved noen av hans kollegers manglende interesse, at det ikke bare skader dem, men dem som kunne ha følt undring gjennom dem.
Ved å holde liv i undringen over evangeliet velsignes ikke bare den enkelte selv, men også dem som omgås med ham eller henne. “Den forandring evangeliet bevirker i menneskers liv, er et underverk,” sier Ciro. “De som selv har opplevd denne forandringen, kan også bli et underverk for andre.”
Fotografier: Adam C. Olson, unntatt der annet er oppgitt
Foto av dyr © Getty Images; foto av Skriftene: Cody Bell