Se oppover
Det er en utfordring for oss alle å ikke se til siden for å finne ut hvordan andre ser på vårt liv, men å se opp for å finne ut hvordan vår himmelske Fader ser på oss.
Som ung mann ble jeg kalt på misjon til Hamburg, Tyskland. Ved språkopplæringsmisjonen – forløperen til dagens opplæringssenter for misjonærer – strevde jeg med å lære språket. Den første og den andre uken gikk, og jeg la merke til at de andre i mitt distrikt gjorde adskillig større fremgang enn meg. Mens de gikk videre til mer avanserte prinsipper, var mine die, der og das en katastrofe.
Jeg begynte å bli bekymret – og mismodig. Hvordan kunne jeg være en god misjonær hvis jeg ikke kunne kommunisere med dem jeg var kalt til å undervise?
Jeg ba om hjelp og fikk en prestedømsvelsignelse som beroliget meg litt. Men jeg fortsatte å søke og streve, og en dag følte jeg meg mer anspent og bekymret enn noensinne. Da min ledsager og jeg gikk gjennom gangen, stoppet jeg ved et lite vaktmesterkott. Jeg ba min ledsager vente et lite øyeblikk. Jeg gikk inn i det lille rommet og knelte ned på en mopp. Jeg begynte å trygle min himmelske Fader om hjelp.
Herren besvarte denne bønnen. Jeg fikk følgende tanke: “Jeg har aldri kalt deg til å mestre det tyske språk. Jeg har bare kalt deg til å virke av hele ditt hjerte og sinn og med all din styrke.”
Jeg tenkte umiddelbart: “Det kan jeg klare. Jeg kan virke av hele mitt hjerte og sinn og med all min styrke. Hvis det er det Herren har kalt meg til å gjøre, så kan jeg klare det.” Da jeg reiste meg, følte jeg en enorm lettelse.
Fra det øyeblikket hadde jeg en annen målestokk. Jeg målte ikke lenger min utvikling og fremgang opp mot min ledsager eller andre medlemmer av mitt distrikt. Jeg fokuserte isteden på hva Herren mente om min innsats. Istedenfor å se til siden for å sammenligne meg med andre, begynte jeg å se opp, for å si det slik, for å få vite hva Han mente om mine anstrengelser.
Jeg vet ikke om jeg lærte språket så mye fortere eller bedre etter dette, men jeg følte ikke lenger den bekymring jeg hadde følt. Jeg visste hva Herren ville at jeg skulle gjøre, og at jeg var i stand til å gjøre det.
Jeg begynte å søke råd hos min himmelske Fader om morgenen, og jeg fortalte ham at jeg ikke visste hva dagen ville bringe, men at jeg ville gjøre mitt aller beste. “Hva jeg enn kan lære, la meg lære det,” ba jeg, “men uansett skal jeg gi deg mitt aller beste i dag.”
Om kvelden ba jeg igjen for å rapportere om det jeg hadde studert og gjort. Jeg snakket med min Fader i himmelen både om mine kamper og min fremgang. Jeg hadde begynt å vende meg til ham – ikke til andre eller til meg selv – for å få bekreftet min fremgang.
Det jeg lærte i et lite bøttekott for over 35 år siden, har hjulpet meg gjennom hele livet, i en rekke kall og oppdrag. Når som helst jeg har blitt bedt om å gjøre noe hvor forventningene syntes å være større enn jeg har evne til, har jeg husket denne opplevelsen og sagt til meg selv: “Vent. Hvem har kalt deg? Hvem er det du tjener? Hvem er det du prøver å behage?”
Den verden vi lever i, har alle slags målestokker – for det meste utenfor oss selv. Jeg tror slike målestokker kan gå særlig hardt ut over unge voksne. Du studerer og består en eksamen, men det spiller ikke nødvendigvis noen rolle hva du opplever i dine andre klasser, din familie eller din livssituasjon. Enkelte ganger blir vi dømt på grunnlag av vårt utseende eller hvilken bil vi kjører. Vi bygger kanskje vår egenverd på hvor mange venner som skriver på veggen vår på sosiale nettsteder. Vi bekymrer oss for hva andre syns om personen vi har følge med, eller hva andre vil tenke hvis vi gifter oss før vi er ferdige med studiene. Det er lett å bli for opptatt av å behage andre. Vi kan imidlertid ikke stole på slike ytre målestokker. Verden kan være for kjapt ute med både ros og kritikk.
Jeg tror det er en utfordring for oss alle – men kanskje særlig for unge voksne – å prøve å ikke se til siden for å finne ut hvordan andre ser på vårt liv, men å se opp for å finne ut hvordan vår himmelske Fader ser på oss. Han ser ikke på det ytre, men på hjertet (se 1 Samuel 16:7). Og han vet bedre enn noen annen hva hver av oss trenger.
Hvordan kan vi så “se opp”? Her er noen prinsipper som kan være til hjelp:
Få tilgang til åndelig kraft
Vi kan få tilgang til den åndelige kraft vi trenger til å ta beslutninger ved å starte hver dag med personlig bønn og skriftstudium. Vi kan blant annet be om at vi må være mottakelige for Guds plan for oss. Selv om vi kanskje ikke ser hele planen, kan vi be om at vi må være mottakelige for den delen av planen som vil komme den dagen. Hvis vi er mottakelige, vil vi få se fruktene av at vi velger å følge Ham. Vi vil være i stand til å handle i tråd med tilskyndelser vi mottar. Vi vil være i stand til å gjøre vanskelige ting og gjøre det som trengs, av de rette grunnene.
Følg den veiledning du mottar
Vi kan “se opp” ved å følge den veiledning vi har mottatt fra en kjærlig himmelsk Fader gjennom personlig åpenbaring. Iblant vil andre fraråde oss å handle i tråd med det vi mottar, og selv om de mener vel, må vi følge det vi har følt.
Min hustru og jeg har en datter på heltidsmisjon i Spania. Denne datteren gikk på videregående skole på New Zealand, hvor jeg var misjonspresident. Da hun ble 21, sa hun: “Pappa, mamma, jeg tror jeg må reise på misjon.” Vi var naturligvis glade for denne gode beslutningen, men jeg visste at det hadde vært et offer for henne å flytte bort fra venner og familie i tenårene, så jeg sa: “Du har allerede vært på misjon.”
Hun smilte og sa: “Nei, pappa, du har. Nå vil jeg reise ut for å tjene Herren.”
“Greit,” smilte jeg. “Reis på misjon. Følg din tilskyndelse om å tjene.”
I dag er jeg overlykkelig over at hun ikke bare tjener sin himmelske Fader og hans barn i Spania, men også over at hun følger den tilskyndelsen hun følte. Hun lot ikke engang meg – en velmenende far – overbevise henne om å gjøre noe annet enn det hun følte var rett og i tråd med vår himmelske Faders plan for henne.
Vær ikke redd for å handle
Selv om det er viktig for oss å lære om vår himmelske Faders plan for oss, blir vi noen ganger så opphengt i hver minste detalj, fra start til mål, at vi blir redde for å handle. Fall ikke i denne fellen. Ta gode valg ved å bruke din beste dømmekraft og gå videre i livet. Vi blir velsignet når vi gjør valg. Vær ikke redd for å gjøre valg fordi du er redd for å gjøre feil. Ikke vær redd for å prøve nye ting. Hvis du gjør det, vil du kunne glede deg over reisen.
Hold stand
Da vår familie bodde på New Zealand, ble vi noen ganger overveldet av alle utfordringene undersøkere, nye konvertitter, misjonærer og andre opplevde. Vi ba ofte om svar – og forventet å motta dem raskt!
Vi trenger alle hjelp. Og noen ganger kommer løsningene vi søker, raskt. Men andre ganger kommer de på en annen måte enn vi hadde håpet. Eller de kommer senere enn vi forventet. Og iblant kan det virke som om de ikke kommer i det hele tatt.
I slike tilfeller må vi “holde stand” til Herren sender hjelp, uansett hvor lang tid det tar. Men å holde stand er ikke det samme som å stå stille. Som jeg sa, må vi ikke være redde for å handle. Fortsett å gjøre gode ting. Fortsett å adlyde budene. Fortsett å be og studere og gjøre ditt beste til du mottar mer veiledning. Forlat ikke din post. I sin egen tid vil Herren la alle ting ordne seg til beste for deg.
Å “se opp” har velsignet meg gang på gang siden min opplevelse i språkopplæringsmisjonen. Mormon forklarer i Helaman 3:27: “Herren er barmhjertig mot alle som i hjertets oppriktighet vil påkalle hans hellige navn.” Jeg har følt og opplevd hans barmhjertighet og kjærlighet. Jeg vet at hans barmhjertighet vil komme til oss alle hvis vi tror og påkaller hans navn.
Fotoillustrasjoner: Matthew Reier