Fra misjonsmarken
Gud besvarte begge bønnene
Da jeg var på misjon i Durango i Mexico, utfordret misjonspresidenten misjonen vår til å prøve en “uke med offer”. Han ba oss anstrenge oss mer enn vanlig ved å arbeide hardt og sette oss konkrete mål i løpet av uken. Min ledsager og jeg hadde tro på at hvis vi ofret på denne måten, ville Herren velsigne oss, og vi ville finne mange å undervise.
Men i løpet av uken med offer hadde vi slett ingen fremgang av betydning. Vi fant ingen familier å undervise, og vi var skuffet.
En morgen uken etter så min ledsager og jeg på et kart over området vårt. Området var veldig stort, men vi følte at vi måtte dra til den delen som lå lengst unna.
Da vi kom dit, ba vi og spurte vår himmelske Fader hvilken gate og hvilket hus vi skulle gå til. Da vi var ferdige, snudde vi oss og så på alle gatene. Vi så et rekkverk i nærheten og gikk for å se over kanten. Vi så en kvinne som satt med øynene lukket, med en feiekost i hånden.
Min ledsager sa: “Hallo!” og da kvinnen hørte oss, reiste hun seg og fortsatte å feie som om ingenting hadde hendt. Så fortalte vi henne at vi var misjonærer fra Jesu Kristi Kirke, og at vi hadde et budskap til henne. Hun slapp oss inn i sitt hjem, og vi hadde en svært åndelig samtale. Vi fortalte henne om Joseph Smith og at han gikk inn i et skogholt for å be om at han måtte finne sannheten, og som svar på sin bønn, fikk han se Gud Faderen og Jesus Kristus.
Hun avbrøt oss og sa: “Det er sant. Jeg vet at Gud besvarer våre bønner. Da dere snakket til meg, holdt jeg bønn og ba Herren sende noen som kunne lede meg til hans vei, og dere kom like etterpå.”
Vi følte Ånden, og vi vitnet om at Gud hadde sendt oss til henne og at vi også akkurat da hadde holdt bønn for å få vite hvilke av hans barn som trengte vår hjelp. Snart ble søster Rufina døpt. I ukene som fulgte, ble hennes barn, barnebarn og til og med noen av hennes naboer døpt – til sammen 20 konvertitter i den delen av vårt område. Herren ledet oss til søster Rufina, og hun var døren til å få dele evangeliet med hennes familie og naboer.
Jeg vet at vår himmelske Fader velsigner oss hvis vi ber ham, men ikke før etter at han har prøvd vår tro. Jeg er takknemlig for at min ledsager og jeg kunne være redskaper i Herrens hender og finne mennesker som var rede til å lytte til evangeliets budskap. Jeg vet at Gud elsker oss og vil veilede oss hvis vi ber ham.
Illustrasjon: Dilleen Marsh