Å holde pakter
Et budskap til dem som skal på misjon
Fra en satellittoverføring til misjonærer 25. april 1997.
Nøkkelen til dette arbeidet er å holde våre pakter. Det finnes ingen annen måte å gjøre krav på og fremvise guddommelighetens kraft på.
Jeg skal tale til dere om den enorme betydningen av å holde pakter – at jeg holder mine og dere holder deres. Dette emnet er større enn en diskusjon om lydighet, selv om lydighet så visst spiller en rolle i dette. Det er også et svært personlig emne.
På en måte er det noe av det mest grunnleggende vi kan snakke om i evangeliets plan, ettersom bare de som inngår og holder pakter, kan gjøre krav på de største velsignelser i det celestiale rike. Ja, når vi snakker om å holde pakter, snakker vi om det sentrale i hensikten med vårt liv på jorden.
Vi bygger opp riket én pakt om gangen
En pakt er en bindende åndelig kontrakt, et høytidelig løfte til Gud vår Fader om at vi vil leve, tenke og handle på en bestemt måte – på den måten hans Sønn, vår Herre Jesus Kristus har lært oss. Til gjengjeld lover Faderen, Sønnen og Den hellige ånd oss evig liv i all sin prakt.
Det er interessant for meg at pakter inngås personlig, individuelt. Én av paktene inngås når vi blir døpt og bekreftet, noe som bringer oss inn på veien til evig liv. Disse ordinansene utføres for enkeltpersoner, én om gangen, uansett hvor mange som til slutt må motta dem.
Én av paktene inngås når menn mottar prestedømmet. Denne overdragelsen gis alltid til én person om gangen.
De høyeste pakter vi kan inngå, finner sted i templet. Det er her vi avlegger våre høytideligste løfter til vår Fader i himmelen, og hvor han mer fullstendig viser oss den virkelige betydningen av hans løfter til oss. Nok en gang er dette individuelle opplevelser, selv om vi går i templet for å bli beseglet til andre.
Det er slik Guds rike bygges – én person om gangen, én pakt om gangen, og alle veier på vår jordiske reise fører til de høyeste pakter i det hellige tempel.
Tempelpaktenes rolle
Det er svært viktig for dere å forstå at det er en vesentlig del av deres misjonsforberedelse og misjonsbeslutning at dere reiser til templet for å motta deres egen begavelse, herunder de storartede ordinansene som forbereder dere for denne begavelsen.
Når dere drar til templet, vil dere begynne å forstå betydningen av disse tempelpaktene, det uløselige båndet mellom deres begavelse der og deres fremgang som misjonær.
Selv ordet begavelse viser hva den helt nødvendige forbindelsen består i. En begavelse er en gave. Den kommer av det samme ordet som medgift, som er en spesiell gave for å hjelpe et nygift par i gang med sitt ekteskap. Da jeg var president for Brigham Young University, brukte jeg en viss tid på å forsøke å bygge opp universitetets legat, dets beholdning av gaver fra rause givere.
Det er det Gud gjør for oss hver gang vi inngår en pakt med ham. Han begaver oss. Vi lover å gjøre visse ting, avhengig av ordinansen, og han lover oss spesielle gaver til gjengjeld – vidunderlige gaver, usigelige gaver, nesten ufattelige gaver. Derfor sier jeg det samme til dere som jeg sier til meg selv – hvis vi virkelig vil lykkes i våre kall, hvis vi ønsker tilgang til ethvert hjelpemiddel og enhver fordel og enhver velsignelse fra Faderen, hvis vi ønsker å få himmelens dør åpnet for oss slik at vi kan motta guddommelighetens kraft, må vi holde våre pakter!
Dere vet at dere ikke kan utføre dette arbeidet alene. Vi trenger himmelens hjelp, vi trenger Guds gaver. Dette lærte han oss helt i starten av arbeidet i denne evangelieutdeling. Da han forklarte “Sions forløsning”, sa Herren:
“Så de kan være beredt og for at mitt folk kan bli undervist mer fullkomment, høste erfaring og mer fullkomment forstå sine plikter og hva jeg forlanger av deres hånd.
Og dette kan ikke skje før mine eldster blir begavet med kraft fra det høye.
For se, jeg har beredt en stor begavelse og velsignelse som skal utøses over dem i den grad de er trofaste og fortsetter å være ydmyke for meg” (L&p 105:10–12).
Dette arbeidet er så viktig, og djevelens motstand er så stor at vi trenger enhver guddommelig kraft til å styrke vår innsats og bevege Kirken jevnt og trutt fremover. Nøkkelen til dette for hver enkelt av oss er den pakt vi inngår i templet – vårt løfte om å adlyde og ofre, om å vie oss til Faderen, og hans løfte om å styrke oss med “en stor begavelse”.
Pakter og Herrens arbeid
Hjelper dette dere å se hvor grunnleggende våre personlige, individuelle løfter er for arbeidets samlede omfang og storhet? I likhet med alt annet i frelsesplanen, avgjøres alle eldsters og søstres suksess over hele verden én misjonær om gangen.
Vi inngår ikke pakter som hele menigheter eller staver. Nei, vi inngår pakter som bror Brown eller bror Burns, søster Jones eller søster Jensen. Nøkkelen til dette arbeidet er at hver enkelt holder sine pakter.
Jeg vet ikke hvilken misjon dere kommer til å virke i, men jeg tror ikke vår himmelske Fader har gitt noen bestemte løfter til deres misjon som misjon. Jeg vet at han har gitt store løfter til dere personlig.
Det er når en hel misjon står sammen med styrken av hver eneste misjonærs integritet, hver eneste misjonærs paktsoverholdelse, at vi kan flytte fjell. Når den slags samhold og styrke finnes, en begavelse fra himmelen til hver enkelt person i misjonen, kan ingenting “hindre dette verk i å rulle fremover”. Det er på denne måten at “Guds sannhet vil gå fremad, djervt, edelt og uavhengig”.1
Vi har den slags optimisme når det ikke finnes noe svakt ledd i kjeden, når det ikke er en eneste sårbar revne i rustningen. Krigen mot ondskap og villfarenhet utkjempes slik enhver seier i evangeliet oppnås – én pakt om gangen, én person om gangen, én misjonær om gangen.
Derfor sa Herren til Kirkens tidlige ledere: “Dere kal forplikte dere til å gå frem i all hellighet for meg – og i den grad dere gjør dette, skal riket dere har mottatt, bli kronet med herlighet” (L&p 43:9–10).
Dette er paktsspråk. Det er nettopp dette vi går i templet for å gjøre – for å forplikte oss overfor Herren og overfor hverandre, og i kraft av dette “gå frem i all hellighet”. Til gjengjeld vil kraft og herlighet komme til oss og vårt arbeid. Det var nettopp med tanke på paktsoverholdelse at Herren sa: “Jeg, Herren, er forpliktet når dere gjør som jeg sier, men når dere ikke gjør som jeg sier, har dere intet løfte” (L&p 82:10).
Stol på meg. Nøkkelen til dette arbeidet er å holde våre pakter. Det finnes ingen annen måte å gjøre krav på og fremvise guddommelighetens kraft på. Dere har Herrens løfte om dette.
Dere vil gå i templet som forberedelse for deres misjon. Hold de pakter dere inngår der, hver eneste en av dem. Det er svært personlige, svært hellige løfter hver av oss gir vår himmelske Fader.
En pakt om å bære vitnesbyrd
Samtidig som jeg ber dere om dette, skal dere vite at jeg vil gjøre det samme. Jeg vil også holde mine pakter. En av disse paktene som medlem av De tolv apostlers quorum, er å være et spesielt vitne “om Kristi navn i hele verden” (L&p 107:23). I samsvar med mine pakter bærer jeg ikke bare vitnesbyrd for dere i dag om vår Herre Jesus Kristus og ham korsfestet, men jeg er et slik vitne – kalt, ordinert og gitt i oppdrag å bringe dette vitnesbyrdet til hele verden. Det er med glede jeg står sammen med dere i denne tjenestegjerning, mine kjære unge venner.
Jeg vet at Gud lever, at han i bokstavelig forstand er vår Far i himmelen og at han vil holde sine løfter til oss i all evighet. Jeg vet at Jesus er Kristus, Faderens enbårne Sønn i kjødet og verdens Frelser. Jeg vet at han led, blødde og døde for at vi kunne få evig liv.
Jeg vet at Faderen og Sønnen viste seg for den unge profeten Joseph Smith, denne evangelieutdelings store profet og grunnlegger, som også utgjøt sitt blod som et vitnesbyrd om sitt kall, det største symbol på lojalitet mot våre pakter. Jeg vet at disse profetiske nøkler har blitt overlevert gjennom en ubrutt kjede av 15 andre menn, til de nå innehas og utøves av president Thomas S. Monson, Guds presiderende høyprest på jorden i dag.
Dette verk er sant. Disse erklæringene er sanne. Jeg kjenner dem uavhengig av noen annen jordisk mann eller kvinne som noensinne har levd. Jeg kjenner dem ved Den hellige ånds tilkjennegivelser, som gir mitt liv retning og mitt vitnesbyrd betydning, og som sender meg ut – sammen med dere – for å være et spesielt vitne om verdens Forløser.
Fotoillustrasjoner: Matthew Reier og Christina Smith