Spør mormonen
Kari Koponen, Uusimaa, Finland
Alle unge menn over 18 år i Finland er pålagt å tjenestegjøre i militæret i 6-12 måneder. Da jeg begynte min verneplikt, opplevde jeg at meningene og holdningene til mange av mine kamerater i Hæren var i strid med mine prinsipper. Som følge av dette iverksatte jeg tiltak for å holde meg nær til Ånden. Jeg ba minst to ganger om dagen og leste i Skriftene.
Til å begynne med var jeg nervøs fordi jeg ikke visste hvordan mine kamerater ville reagere, men de så ikke ut til å bry seg, så jeg slappet av. Etter en stund spurte romkameratene mine hva jeg leste. “Mormons bok,” sa jeg uten å nøle. Deres neste spørsmål var naturligvis om jeg var en mormoner. Jeg fortalte dem at det var jeg, og en stund lot de saken ligge.
Etter hvert begynte noen av mine kompiser i Hæren å spørre om Mormons bok – dens opprinnelse, innhold osv. Senere varierte deres spørsmål fra livets hensikt til Kirkens prinsipper. Min religion ble en naturlig del av våre diskusjoner, og den dukket opp i nesten enhver situasjon.
En kar i en nabokøye spurte om han kunne lese litt i min Mormons bok. Naturligvis svarte jeg ja. Ved en annen anledning, etter at en romkamerat hadde kommet tilbake etter å ha deltatt i en begravelse for en venn, fortalte han meg at begravelsen hadde reist mange spørsmål i tankene hans om livet og dets hensikt. Han spurte meg hva Kirken mente om disse tingene. Vi hadde en lang diskusjon om meningen med livet, forsoningen, skapelsen og andre emner i evangeliet. Etterpå ble andre romkamerater interessert i Kirkens lære og normer.
Under resten av vår tid sammen hadde vi mange diskusjoner som alltid syntes å komme inn på Kirkens lære. Romkameratene mine kalte disse diskusjonene “Spør mormonen”-økter. Senere, etter at vi hadde avsluttet vår opplæring, fortalte en romkamerat meg at han hadde bestemt seg for å slutte å banne.
Gjennom min tid i militæret la jeg merke til at jo mer åpen jeg var om mitt medlemskap i Kirken og jo mer trofast jeg fulgte evangeliets lære, jo mer åpne var andre mot meg og jo flere anledninger fikk jeg til å dele evangeliet med andre.
Jeg er takknemlig for de velsignelser og muligheter jeg hadde til å snakke om evangeliet i løpet av min tjeneste i Hæren. Jeg vitner om at hvis vi er frimodige når det gjelder å stå opp for våre verdier, vil vi bli velsignet med muligheter til å gjøre misjonærarbeid. Og hvis vi lar evangeliets lys skinne fritt i vårt liv, kan vi beskytte oss mot mørket og ha en positiv innflytelse på verden rundt oss.