Velsignelsene av å fokusere på templet

Av Joshua J. Perkey

Kirkens tidsskrifter

Det finnes intet større arbeid enn å bygge en evig familie – og dette arbeidet fullbyrdes i Herrens hus.

Få ting i livet påvirker oss sterkere enn tapet av en av våre nærmeste. Livet til biskop Richard Rodriguez og hans hustru, Ruth, har blitt preget av et slikt tap. Men med øyne å se med og ører å høre med, og gjennom de hellige ordinansene i templet, har de møtt denne utfordringen med tro, noe som har ført dem nærmere Frelseren og gitt dem lykke og fred.

Hvordan takle tap

Richard og Ruth møttes mens han arbeidet i en sementfabrikk i Azogues, en liten by i Andesfjellene ikke langt fra Cuenca, Ecuador. Richard var konvertitt til Kirken, etter å ha blitt medlem sammen med sin mor og bror noen år tidligere. Den gangen var ikke Ruth medlem.

“Da jeg møtte Ruth, jeg kunne ikke forlate henne,” sier han smilende.

De giftet seg i 1996. Bare noen måneder senere døde Ruths far.

“Hans død gjorde meg alvorlig deprimert,” forklarer Ruth. “Du kommer aldri over tapet av en av dine nærmeste. Du føler alltid tapet.”

I 2001 døde Richards mor. Igjen medførte tapet mye sorg. Men i årenes løp hadde Richard modnet i sin kunnskap og sitt vitnesbyrd om evangeliet, og dette ga et betryggende perspektiv.

“På grunn av evangeliet,” sier han, “forsto jeg litt om hvordan min mor hadde det. Jeg delte Alma 40:11 med Ruth og forklarte hva som skjer med ånden når den forlater kroppen. Dette var til stor trøst for oss begge.”

De satte pris på sin handlefrihet

Likevel var Ruth fortsatt ikke interessert i Kirken, men hun var vennligstilt overfor Kirkens medlemmer og misjonærer. “Jeg følte bare ikke behov for å endre min religion,” sier hun.

Richard bestemte seg for ikke å legge press på henne. “Hver gang vi snakket om Kirken, endte samtalen dårlig,” sier han. “Og når jeg presset henne, gikk det dårlig. Så jeg sluttet. Jeg ville ikke gjøre dette mot henne.”

Høsten 2001 inviterte misjonærene Ruth til et dåpsmøte. Hennes beslutning om å ta imot invitasjonen forandret alt.

Under møtet bar søsteren som ble døpt, sitt vitnesbyrd. “Hun snakket om de mirakler som hadde funnet sted i livet hennes siden hun var blitt kjent med Kirken – mirakler i form av helse, trivsel og styrke,” minnes Ruth. “Denne søsteren bodde i bunn og grunn alene, men hadde likevel dette vitnesbyrdet.”

Ruth lurte på hvordan en kvinne som hadde møtt slike vanskelige prøvelser, kunne ha den slags tro. Dette spørsmålet og å ta imot invitasjonen til å delta på dåpsmøtet gjorde inntrykk på Ruth og forberedte henne til å motta et vitnesbyrd fra Ånden.

“Det var da jeg bestemte meg for å bli døpt. Senere, da Richard og jeg var alene, sa jeg: ‘Richard, hva synes du om at jeg blir døpt i desember?’ Og slik ble det. Jeg var allerede kjent med Kirken og evangeliet. Men jeg trengte fortsatt å høre diskusjonene fra misjonærene.”

“Gud forbereder menneskenes hjerter,” tilføyer Richard. “Noe kan vi klare alene. Jeg gjorde mange ting, men det var ikke før Ruth var forberedt at dette skjedde.”

Ruth er enig: “Jeg hadde mange utfordringer å overvinne da vi giftet oss. Da jeg endelig overvant disse utfordringene, innså jeg at jeg ikke trengte å vente på et nytt mirakel i mitt liv. Det var da jeg var klar til å bli døpt.”

Hun møtte utfordringer med tro

Ruths dåp i desember 2001 markerte en forandring i deres familiefokus. Med denne forandringen fulgte åndelig styrke og velsignelser som har veiledet dem til denne dag.

“Vi ble beseglet i templet 28. juni 2003,” sier Richard. “På grunn av dette har mange velsignelser blitt oss til del. Våre to første barn ble beseglet til oss, og våre to neste barn ble født i pakten. Våre barn er en velsignelse.”

Richard forklarer at trofast tjeneste i Kirken har bragt harmoni inn i hjemmet deres: “Min hustru og jeg samarbeider godt. Vi har møtt utfordringer og prøvelser, men vi har klart å komme gjennom dem ved å stå sammen. Vi tror på de samme tingene. Ettersom vi er beseglet i templet, vet vi at hvis vi trofast holder ut, vil Herren hjelpe oss.”

Fokus på templet forandrer menigheten

Da Ruth ble døpt, bodde det bare 25 medlemmer i det som da var Azogues gren. Nå som det er en menighet, deltar ofte 75 eller flere medlemmer på nadverdsmøtet.

“Man styrker enkeltpersoner når man styrker familier,” sier Ruth. “Når medlemmene holder budene og lytter til alt det lederne lærer oss, styrker vi våre familier og menigheten. Det er som om hver familie er en del av sementen som holder menigheten sammen slik at den kan vokse.”

Som biskop har Richard fremmet arbeidet for å styrke familier ved inngåelse og overholdelse av tempelpakter og hyppig tempelarbeid. Ett utslag av denne vektleggingen er menighetens tempelturer til Guayaquil Ecuador tempel, cirka fem timer unna.

“Vi deltar som menighet så ofte vi kan,” sier Ruth. “Vårt mål er at hver familie skal bli beseglet i templet.”

“Å gå i templet for å bli beseglet har hjulpet familier å vokse åndelig,” tilføyer Richard. “I de senere år har en rekke familier blitt beseglet. Og nå klargjør de sine egne slektsnavn og utfører ordinanser for sine forfedre. De som gjør det, har utviklet et større engasjement for Jesu Kristi evangelium og funnet større lykke. Templet har endret medlemmenes perspektiv.”

Fokus på templet forandrer enkeltpersoner

Gjennom hellige, personlige erfaringer, har familien Rodriguez fått et sterkt, personlig vitnesbyrd om tempelpakter og å utføre stedfortredende arbeid for forfedre.

“Vi har utført arbeidet for mine onkler og tanter, min fars søsken,” sier Ruth. “Vi har følt at vi burde gjøre arbeidet for vår familie selv. Jeg vet at det stedfortredende arbeidet vi gjør, er sant. Jeg føler stor fred ved det arbeidet vi har kunnet gjøre for våre forfedre. Dette har vært et ytterst spesielt arbeid.”

Richard vitner: “Jeg elsker å utføre tempelarbeid for dem som venter. Dette arbeidet følger oss hele livet. Det er dette vi ønsker å gjøre.”

Å arbeide i templet har forandret deres familie. “Da vi ble beseglet i templet, forandret ting seg radikalt,” sier Ruth. “Vår åndelige styrke har vokst.”

Richard er enig: “For vår familie har det betydd større samhold i familien, fordi vi vet at familiebånd, som når alt kommer til alt er begynnelsen og enden på alt, gir oss styrke til å gå fremover. I livet er det alltid utfordringer. Men med det fokus som templet gir oss, kan vi møte fremtiden på en annen måte. Å kunne dele disse velsignelsene – og ikke minst å hjelpe andre familier å gjøre det samme – gir oss stor glede. Jeg føler større engasjement i vårt hjem.”

Richard mener at familiens beslutning om å forberede seg til å reise til templet, motta ordinanser, bli beseglet og deretter dra tilbake for å utføre stedfortredende arbeid for sine forfedre har vært en av deres største velsignelser. “Når vi utøver tro og aksepterer Jesu Kristi gjengitte evangelium, og spesielt når vi går i templet for å bli beseglet og motta frelsende ordinanser gjennom prestedømmet, blir liv forandret,” sier han. “En som mottar pakter i templet, er ikke lenger den samme.”

Over: Richard og Ruth Rodriguez sammen med sine barn (fra venstre): Maria Judith, Jorge, Richard jr. og Freddy. De ble beseglet i Guayaquil Ecuador tempel (t.h.).

Foto av familie: Joshua J. Perkey