2012
Spesielle behov og tjeneste som blir utført
September 2012


Besøkende lærerinners budskap

Spesielle behov og tjeneste som blir utført

Studer dette lesestoffet ydmykt, og drøft det med søstrene du besøker, slik det er aktuelt. Bruk spørsmålene som hjelp til å styrke søstrene og til å gjøre Hjelpeforeningen til en aktiv del av ditt eget liv.

Hjelpeforeningens emblem

Tro, familie, hjelp

“Det finnes alltid noen med behov,” sa president Thomas S. Monson, “og enhver av oss kan gjøre noe for å hjelpe noen. … Med mindre vi glemmer oss selv i tjeneste for andre, er det liten mening med vårt eget liv.”1

Som besøkende lærerinner kan vi oppriktig lære å kjenne og elske hver søster vi besøker. Tjeneste for dem vi besøker vil komme naturlig av vår kjærlighet til dem (se Johannes 13:34-35).

Hvordan kan vi kjenne de åndelige og timelige behovene til våre søstre slik at vi kan yte tjeneste når det trengs? Som besøkende lærerinner er vi berettiget til å motta inspirasjon når vi ber angående dem vi besøker.

Å ha regelmessig kontakt med våre søstre er også viktig. Personlige besøk, telefonsamtaler, et brev til oppmuntring, en e-post, å sitte sammen med henne, en oppriktig kompliment, å ta kontakt med henne i kirken, å hjelpe henne ved sykdom eller nød og andre tjenestegjerninger hjelper alle oss å våke over og styrke hverandre.2

Besøkende lærerinner blir bedt om å rapportere om søstrenes velbefinnende, eventuelle spesielle behov og hvilken tjeneste de utfører for dem. Slike rapporter og vår tjeneste for våre søstre hjelper oss å vise vårt disippelskap.3

Fra Skriftene

Johannes 10:14-16; 3 Nephi 17:7, 9; Moroni 6:3-4

Fra vår historie

Å tjene hverandre har alltid vært det sentrale i besøkende lærerinners virksomhet. Gjennom kontinuerlig tjeneste viser vi vennlighet og vennskap som rekker lengre enn månedlige besøk. Det er vår omsorg som teller.

“Jeg vil innstendig be våre søstre om å slutte å tenke på en telefonsamtale eller et kvartalsvis eller månedlig besøk,” sa Mary Ellen Smoot, Hjelpeforeningens 13. generalpresident. Hun ba oss isteden om å “konsentrere [oss] om å gi næring til sarte sjeler”.4

President Spencer W. Kimball (1895-1985) sa: “Det er nødvendig at vi tjener hverandre i riket.” Men han erkjente at ikke all tjeneste behøver å være heroisk. “Svært ofte består vår tjeneste i enkel oppmuntring eller i at vi gir … hjelp med praktiske oppgaver,” sa han, “men hvilke herlige konsekvenser kan ikke … små, men veloverveide handlinger føre til!”5

Noter

  1. Thomas S. Monson, “Hva har jeg gjort for noen i dag?” Liahona, nov. 2009, 85.

  2. Se Håndbok 2: Kirkens administrasjon (2010), 9.5.1.

  3. Se Håndbok 2, 9.5.4.

  4. Mary Ellen Smoot, i Døtre i mitt rike: Hjelpeforeningens historie og arbeid (2011), 117.

  5. Læresetninger fra Kirkens presidenter – Spencer W. Kimball (2006), 82.

Fotoillustrasjon av Matthew Reier