Innhøstingen vil komme
Familien Filipponi har lært at innhøstningsloven – både fysisk og åndelig – krever utholdenhet, tålmodighet og bønn.
For Oscar Filipponi og hans familie har det aldri vær lett å leve av jorden. Vind, tørke, utstyrsproblemer, svake markeder og andre utfordringer synes til tider å konspirere mot familiens beste innsats.
“Hver dag her på vårt chacra – på gården vår – må vi søke inspirasjon og åpenbaring for å kunne leve av det jorden gir oss,” sier Oscar, som driver sin gård på 40 hektar i nedre del av Chubut-elveløpet, som ligger i Syd-Argentinas Chubut-provins. “Hver dag bringer utfordringer.”
En av familien Filipponis største utfordringer er at de ikke alltid vet når deres utrettelige innsats vil bære frukter. De har imidlertid lært at hardt arbeid og utholdenhet før eller siden lønner seg.
“Å bearbeide jorden belønner ikke innsatsen på en daglig eller ukentlig basis,” forklarer Oscar. “Vi jobber hver dag unntatt søndag – hver uke, hver måned – uten nødvendigvis å se noen pengemessig avkastning, så vi må ha økonomiske planer på plass. Noen ganger tar det måneder eller år før vi kan nyte fruktene av vårt arbeid. Vi må alltid huske at det arbeidet vi gjør nå, vil gi en avling senere.”
Sammen med sin hustru, Liliana, og to av deres barn, Daniel og Maria Celeste, dyrker Oscar alfalfa og aler opp husdyr.
“Noen ganger har vi penger, og noen ganger har vi det ikke fordi det hele går til kostnadene ved å drive gården,” sier han. “Noen ganger går våre maskiner i stykker. Noen ganger får vi ikke solgt dyrene våre når de er klare til å bli solgt. Men når vi grunner og ber, er tålmodige og holder oppe håpet, kommer det en løsning i løpet av en dag eller to. Noen kan komme innom og si: ‘Che,1 har dere noen dyr til salgs?’ Ting ordner seg, og vi går videre. Å leve av jorden er vanskelig, men vi har holdt det gående gjennom vårt daglige arbeid.”
Referansepunkter
Daniel sier at det å leve av jorden gir ham muligheter hver dag til å reflektere over velsignelser og utfordringer fra et evangelisk perspektiv. “Det er en velsignelse å kunne snakke med Herren og være oppmerksom på Åndens innflytelse uten distraksjoner fra støy eller musikk eller reklame,” sier han om det å leve av jorden.
“Det er lett å være medlem av Kirken når man bor på et sted som dette, omgitt av sine kjære og av naturen,” tilføyer Liliana. “Det hjelper meg å huske på at vi er avhengig av Herren, og at alt vi har, kommer takket være ham. Nesten alt vi gjør her, gjenspeiler et eller annet prinsipp i evangeliet. Oscar kommer alltid inn i huset med en refleksjon knyttet til jordbruk eller arbeidet med dyrene.”
Når Oscar pløyer et jorde, for eksempel, velger han et referansepunkt som et tre eller en stein i det fjerne som vil hjelpe ham å pløye en rett rad. “Det spiller ingen rolle om det er hindringer i veien for ham,” sier Liliana. “Han kan ikke avvike fra sin kurs fordi han ønsker at radene skal være rette.”
Oscar legger til: “Hvis jeg snur meg for å se hvordan det går med raden min, kommer jeg ut av kurs. Så jeg konsentrerer meg om referansepunktet og fortsetter videre.”
Slik det er i chacraen, sier han, er det også i Kirken. “For å holde kursen i vårt liv, må vi se hen til Herren, lese Skriftene og holde budene. Hvis vi tillater oss å bli forstyrret, mister vi våre referansepunkter og våre stier blir krokete.”
En åndelig innhøsting
Familien Filipponi tilhører en gren av Kirken i Gaiman ikke langt unna. I denne byen med 6000 innbyggere, som ble grunnlagt av walisiske immigranter i 1870, har grenens medlemmer gode muligheter til å holde opp sitt lys. “Vi må være så gode som vi kan være hver dag fordi folk alltid følger med,” sier Liliana.
Å få folk interessert i evangeliet kan være en langsom prosess. I likhet med den fysiske innhøstningsloven, krever den åndelige innhøstningsloven tålmodighet. Men på grunn av familiens standhaftighet i å etterleve evangeliets prinsipper, har folk begynt å kjenne og respektere deres siste-dagers-hellige normer.
Tidligere, da Oscar jobbet for Staten, takket han stadig nei til tilbud om kaffe, te og alkohol. “Etter noen år,” sier han, “ble arbeidskameratene hensynsfulle og støttende og kunne spørre: ‘Hva slags brus vil du ha?’ Noen ganger kunne de til og med bli interessert i Kirken. Det er innhøstingen.”
Der den åndelige innhøstingen i form av å lære og etterleve evangeliets prinsipper har vært særlig overstrømmende, er innen familien.
Innhøstingen har kommet gjennom velsignelser av Oscars tjeneste som patriark for Trelew Argentina nord stav, av Lilianas tjeneste som Hjelpeforeningens president i grenen og av ytterligere tjeneste som er utført i en rekke andre kall som familiemedlemmer har utført i årenes løp.
Innhøstingen har kommet av å holde hviledagen hellig og ved å etterleve tiendeloven. “Himmelens sluser åpner seg virkelig – om ikke umiddelbart, så i hvert fall gjennom en prosess av stadig lydighet,” sier Oscar.
Innhøstingen har kommet i form av at alle barna i familien Filipponi har fullført videregående skole og at alle fire sønnene har vært på heltidsmisjon. Deres utdannelse og misjonærtjeneste har gitt dem yrkes- og ledelsesmuligheter de sannsynligvis ikke ville fått ellers.
Innhøstingen har kommet gjennom spørsmålene Maria Celeste har fått fra kolleger som ønsker å vite om hennes brødres heltidsmisjonærtjeneste, hennes religiøse tro og hvorfor hun unngår fester som begynner sent lørdag kveld.
Og innhøstingen har kommet ved Den hellige ånds hvisken og beroligende innflytelse, som hjalp familien å avverge tragedien sent en kveld da de trodde det var innbruddstyver i deres hjem. Daniel våknet da han hørte en lyd og forberedte seg på å forsvare hjemmet, men den antatte inntrengeren viste seg å være en nabo som hadde kommet for å be om hjelp etter at bilen hans hadde fått motorstopp.
“Jeg innså at Ånden hadde roet meg ned slik at vi kunne løse situasjonen ved å ikke overreagere,” sier Daniel. “Etterpå ba vi og takket vår himmelske Fader for at ikke noe alvorlig hadde skjedd.”
Når vi virkelig setter all vår lit til Gud, sier medlemmene av familien Filipponi, velsigner han oss med våre behov og vi blir redskaper i hans hender. Det er en prosess som krever utholdenhet, tålmodighet og bønn. Den krever også stor tro og innsats. Men i Herrens beleilige tid vil innhøstingen komme.
Foto av familie: Michael R. Morris