Mitt svar kom fra konferansen
Sara Magnussen Fortes, São Paulo, Brasil
I 2006 studerte jeg antropologi ved en katolsk skole. Læreren vår ga oss i oppdrag å foreta målinger vedrørende en bestemt religion og presentere det for resten av klassen. Jeg valgte at min presentasjon skulle handle om Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige – jeg hadde tross alt vært medlem i 21 år. Jeg visste at dette ville være en sjelden og fantastisk mulighet til å fortelle 40 kolleger og venner hva jeg trodde på.
I løpet av de to månedene jeg hadde til å forberede min presentasjon, strevde jeg med å finne en enkel måte å presentere de læresetningene jeg er glad i, på en måte som klassekameratene mine ville forstå. Jeg var ikke sikker på hvilke poenger jeg skulle prøve å få frem eller hvordan jeg skulle gjøre det. Da min presentasjon var en uke unna, visste jeg fortsatt ikke hva jeg skulle gjøre. I desperasjon ba jeg om Herrens hjelp.
Mitt svar kom i form av generalkonferansen, som ble avholdt den helgen. Under aprilkonferansen i 2006 holdt president James E. Faust (1920-2007), annenrådgiver i Det første presidentskap, en tale med tittelen “Gjenopprettelsen av alle ting”.1 Jeg følte Den hellige ånd bekrefte de sannheter president Faust delte – og måten han delte dem på – var et mønster jeg kunne følge når jeg skulle holde min presentasjon.
Jeg lastet ned en kopi av talen fra Internett etter konferansen og brukte den som grunnlag for å utarbeide en lysbildepresentasjon som jeg fremførte uken etter. Jeg hadde blitt tildelt 20 minutter, men på grunn av alle spørsmålene læreren min og klassekamerater stilte, varte presentasjonen i 40 minutter – hele skoletimen.
Da jeg var ferdig, påpekte læreren at ingen av hans studenter hadde holdt en så god presentasjon. Han ga meg en høy karakter og fortalte meg at den eneste grunnen til at jeg ikke fikk en perfekt poengsum på min presentasjon var at jeg ikke hadde vist upartiskhet overfor temaet.
Jeg viste senere læreren Liahonas nettsider, hvor han kunne finne president Fausts tale og andre han kanskje ville kunne ha nytte av. Jeg ga ham også en Mormons bok og ba ham lese den, idet jeg oppfordret ham til å snakke med meg etterpå.
Jeg var takknemlig for å høre at presentasjonen hadde påvirket noen av elevene også. Gjennom resten av året så jeg tegn på den forskjellen den hadde gjort i deres liv. En av dem tok til og med imot misjonærene i sitt hjem, noe som ga oss en flott mulighet til å fortsette vår samtale om Jesu Kristi evangelium.
Jeg er takknemlig for muligheten jeg hadde til å dele min tro med mine klassekamerater. Men ikke minst er jeg takknemlig for at jeg fikk lære at Herren besvarer våre dyptfølte bønner gjennom ord fra vår tids profeter og apostler.