Se opp

Av elsdste Adrián Ochoa

i De sytti

Fra “Se opp,” Liahona, nov. 2013, 102.

“Våk hver tid og stund, og be” (Lukas 21:36).

Da jeg var åtte år, ble mine to fettere og jeg sendt til en by i nærheten for å kjøpe dagligvarer. Når jeg tenker tilbake, er jeg forundret over hvor stor tillit min bestemor og min tante og onkel hadde til oss. Morgenhimmelen var klar og strålende da vi dro av sted på våre tre hester.

Midt ute på prærien bestemte vi oss for å gå av hesten og spille klinkekuler. Vi var så oppslukt i spillet at vi ikke så opp og fikk øye på de mørke skyene som dekket himmelen. Da vi skjønte at det var uvær på vei, hadde vi ikke engang tid til å sette oss på hestene. Et voldsomt regn og hagl traff oss så hardt at det eneste vi kunne gjøre, var å sale av hestene og ta dekning under salteppene. Så løp hestene sin vei.

Hesteløse, våte og kalde begynte vi å gå så fort vi kunne mot en by i nærheten. Det var sent da vi fant et hus og banket på døren. Familien der tørket oss, ga oss deilige bønneburritos og lot oss sove på et rom med jordgulv.

Mine fettere og jeg våknet om morgenen til strålende sol og en vakker himmel. En mann banket på døren på jakt etter tre bortkomne gutter. Jeg vil aldri glemme det vi så på hjemveien – en folkemengde som hadde vært på leting etter oss hele natten. Foran dem alle var min kjærlige bestemor og min onkel og tante. De klemte oss og gråt, lykkelige over at de hadde funnet sine bortkomne barn.

Vår kjærlige himmelske Fader er oppmerksom på oss. Han venter spent på at vi skal komme hjem. Det er tegn på åndelig uvær overalt rundt oss. La oss se opp og forberede oss ved å styrke vårt vitnesbyrd hver dag.

Illustrasjon: Shawna Tenney