Meget attraktiv gift

Alison L. Randall, Utah, USA

Da jeg gikk ut døren for å hente avisen, så jeg et ubehagelig syn. En rødlig tue av brannmaur hadde bygget seg opp i løpet av natten, idet de kom opp gjennom sprekken mellom plenen og fortauet.

Selv om min mann og jeg ikke hadde bodd lenge i Texas, visste jeg av smertefull erfaring at maurenes sviende bitt, ikke fargen, hadde gitt dem kallenavnet. Jeg gikk til garasjen, der vi hadde insektmiddel. Så leste jeg instruksjonene på etiketten.

“[Dette insektmiddelet] er svært attraktivt for brannmaur,” sto det. “De vil ta det med inn i tuen, gi det til dronningen, og kolonien vil dø.” Ifølge etiketten skulle jeg strø litt granulat på og rundt tuen. Maurene ville gjøre resten.

Jeg var skeptisk. Brannmaurene virket ganske smarte, som kunne bygge høye tuer i løpet av én natt. Jeg tvilte på at de ville falle for kamuflert gift, men jeg strødde det på likevel.

En kort stund senere fant jeg tuen full av aktivitet. Jeg holdt avstand, men bøyde meg ned for å se på oppstyret. De var så ekstatiske som om det nettopp hadde regnet manna fra himmelen. De slepte de hvite granulatene i de små klypene sine og veltet over hverandre i hastverket for å få giften inn i tuen.

Jeg fulgte skrekkslagen med. De var villige til å ta giften inn i hjemmet sitt. Ordene “svært attraktiv” hadde tydeligvis ikke vært overdrevet. På et eller annet vis hadde insektmiddel-selskapet klart å få noe dårlig – til og med dødelig – til å se veldig godt ut.

Jeg hadde aldri sett et mer slående eksempel på hvordan noe dårlig kunne manipuleres slik at det så godt ut. Det fikk meg til å tenke på hvordan Satan gjør det samme. Det var betryggende å vite at selv om han kan strø sin kamuflerte gift rundt hjemmet mitt, kan han ikke få den inn – med mindre jeg lar ham. Hvordan kunne jeg så holde den ute?

Jeg kom til å tenke på et av mine favorittskriftsteder: “For se, Kristi Ånd er gitt til alle mennesker, så de kan skjelne godt fra ondt.” Med denne Ånd, forklarer Mormon, kan vi “ha en fullkommen kunnskap” om at noe er av Gud eller av Satan (Moroni 7:16).

Opplevelsen av å se de dødsdømte maurene fylte meg med takknemlighet for at min mann og jeg kunne vurdere og med sikkerhet vite om vi skulle slippe noe inn i vårt hjem eller ikke. Vår oppgave var å lære våre barn å følge Kristi ånd, slik at de også kunne gjenkjenne giften når de kom ut for den.

Mens jeg sto der fremoverbøyd og så disse insektene bære hvert eneste korn inn i tuen sin, lovte jeg meg selv å gjøre alt jeg kunne for å holde giften ute av mitt hjem.

Ifølge etiketten skulle jeg strø litt granulat på og rundt tuen. Maurene ville gjøre resten.