Jeg hørte barna
Joy Cromar, California, USA
Klinisk depresjon var noe jeg aldri ønsket å oppleve igjen. Men etter at jeg hadde vært fri for den i 12 år, vendte den tilbake.
Jeg ble redd og forvirret. Jeg spurte min himmelske Fader og ba om styrke til å klare meg gjennom prøvelsen. Jeg bønnfalt ham også om at depresjonen ikke måtte vare i fem år, slik den hadde gjort forrige gang.
Min mann og jeg har tre barn, to sønner og en datter, som har velsignet oss med 13 barnebarn. Da hun fikk vite om fortvilelsen jeg opplevde, fikk min datter familien til å forenes om en dag med faste og bønn. Alle barnebarna, i alderen 1 til 10 år, ønsket å be for bestemor, og de tre som var døpt, ønsket å faste. Det var til stor trøst å vite at min mann, mine barn og barnebarn ville faste og be på mine vegne.
Da jeg våknet etter en lur dagen etter, virket ikke depresjonen like sterk. Dagen etter det igjen gikk det enda bedre. Etter fem dager var depresjonen helt borte. Den kvelden, mens jeg tenkte på hvordan dette miraklet hadde skjedd, rørte en stemme ved min sjel og sa til meg: “Jeg hørte barna.” Vår himmelske Fader hadde hørt dem i deres uskyld, og hadde besvart deres bønner i ydmykhet, tro og kjærlighet.
Frelseren sa:
“Uten at dere omvender dere og blir som barn, kommer dere slett ikke inn i himlenes rike.
Den som gjør seg liten som dette barn, han er den største i himlenes rike” (Matteus 18:3–4).
Jeg har skrevet til barnebarna og takket dem for at de fastet og ba på mine vegne. Jeg fortalte dem hvor glad jeg er i dem. Jeg fortalte dem at vår himmelske Fader hadde hørt dem og besvart deres bønner.
Etter hvert som mine barnebarn vokser i evangeliet, håper jeg de vil huske den gangen vår himmelske Fader sa til bestemoren deres: “Jeg hørte barna.” Og jeg håper denne erfaringen vil styrke deres vitnesbyrd og hjelpe dem å holde seg sterke i evangeliet.