Pionerer i alle land
Omvendelse til evangeliet og endring i Chile
De første dåpshandlingene fant sted i 1956. Nå har Kirken et tempel, 9 misjoner, 74 staver og nesten 600 000 medlemmer i Chile.
I løpet av de 58 årene av deres historie har Kirkens medlemmer i Chile vist sin evne til å endre kurs og finjustere sitt liv i samsvar med profetenes rettledning. Denne innstillingen har bidratt til Kirkens ekstraordinære vekst der i løpet av det siste halve århundret. I dag har Chile nærmere 600 000 medlemmer, noe som betyr at en av 30 chilenere er medlem av Kirken.1
En apostel besøker Chile
I 1851 kom eldste Parley P. Pratt (1807-1857) i De tolv apostlers quorum til Valparaíso i den hensikt å organisere Kirken. Han og ledsagerne hans kunne imidlertid ikke spansk, hadde svært få økonomiske ressurser, og landet manglet religionsfrihet, og derfor var de ikke i stand til å organisere Kirken.
Eldste Pratt anbefalte følgende for president Brigham Young (1801-1877): “Mormons bok og noen billige publikasjoner burde bli oversatt til spansk og trykket, og deretter kan nøkkelen til disse landene vris om, når et levende prestedømme ledsages av noe de kan lese – ja, de skrifter som inneholder Guds løfter, tidligere generasjoners bønner og tro, og Guds Ånd og kraft til å virke på dem for å gjenopprette Israels hus.”2
Kirken blir organisert
Til tross for eldste Pratts tidligere forsøk, gikk det mer enn 100 år før Kirken var fast organisert i Chile. I 1956 ble eldste Joseph Bentley og Verle Allred sendt fra Argentina misjon for å forkynne evangeliet i Chile, som nå hadde fått større religiøs toleranse. I Santiago fikk disse misjonærene støtte fra familien Fotheringham, medlemmer som hadde flyttet fra Panama og hadde håpet på at det skulle komme misjonærer dit.
De første dåpshandlingene ble utført i Chile 25. november 1956, i et basseng ved en sosietetsklubb i Santiago. Eldste Allred minnes: “Vi dro til sosietetsklubben før soloppgang og hadde et møte med bønn og korte taler. Jeg gikk ned i vannet sammen med bror Garcia. Jeg døpte ham først, og deretter åtte andre. Dette var en svært spesiell anledning. Det vi alle følte, var uforglemmelig… Disse medlemmene skulle bli Kirkens pionerer i Chile, og jeg tror at hver og en av dem holdt seg trofaste til de døde: familien Garcia, familien Saldaño og søster Lanzarotti.”3
Ledere blir kalt
I februar 1959 besøkte Spencer W. Kimball (1895-1985) i De tolv apostlers quorum Chile og understreket behovet for å utvikle lokalt lederskap. En av de første lokale lederne var Carlos Cifuentes, som var rådgiver til misjonspresidenten, Robert Burton. Eldste Julio Jaramillo, som senere ble områdesytti og tempelpresident, fortalte om denne opplevelsen: “Jeg fikk mitt førsteinntrykk av bror Cifuentes da jeg ble invitert til et prestedømsmøte etter min dåp. Da møtet begynte, kom han frem til talerstolen, og det eneste jeg så var de skitne, svarte fingerneglene hans. Jeg tenkte: ‘Hvordan kan denne mannen lede et møte sammen med misjonspresidenten om han har skitne hender?’ Det var før han begynte å snakke, og jeg glemte alt annet da jeg følte ånden hans. Med enkle ord fremla han dyptgripende konsepter for oss. Han var mekaniker for tunge maskiner, og på lørdager jobbet han sent. Han vasket hendene, men med de få midlene som var tilgjengelig i verkstedet hans, klarte han ikke å fjerne alle smøremidlene. Der og da lærte jeg å ikke dømme folk etter utseende, men heller verdsette dem for det de egentlig er.”4
Den oppvoksende generasjon styrkes
I løpet av 1960- og 1970-tallet ble kirken i Chile styrket ikke bare ved stadig mer erfarne lokale ledere, men også av nybyggings- og utdannelsesprogrammer. Disse omfattet bygging av møtehus sammen med opprettelse av Kirkens skoler, seminarer og institutter.
I mars 1964 ble de to første grunnskolene drevet av Kirken grunnlagt i Chile. Etter hvert ble flere skoler åpnet, og elevtallet kom opp i over 2600. På slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet ble fullgode offentlige skoler mer allment tilgjengelig, og Kirken bekjentgjorde at skolene i Chile ville bli nedlagt.
I en kommentar om utdannelsesprogrammet sa eldste Eduardo A. Lamartine, en tidligere områdesytti og nåværende Kirkehistorisk konsulent i Chile: “Skolene i Chile hadde stor innflytelse på den akademiske og åndelige opplæringen av tusenvis av unge mennesker, og de bidro til å forberede ledere og misjonærer i årene som fulgte.”5
Seminar og Institutt-programmet begynte i Chile i 1972. Til å begynne med deltok elevene i et hjemmestudieprogram med ukentlige leksjoner. Senere ble det organisert hyppigere leksjoner. Disse programmene velsignet de unge i landet og hjalp dem å forberede seg til tjeneste som heltidsmisjonærer. Eldste Eduardo Ayala, et tidligere medlem av De sytti, var en av de første Seminar-lærerne og jobbet senere for Kirkens skoleverk i Chile. Han sa: “Herren utvalgte de unge som var der på den tiden, og mange av dem er hjemvendte misjonærer og gode ledere med flotte familier… For meg var Seminar og Institutt et middel til frelse i tider med så mye ufred i landet vårt, og jeg er takknemlig for at jeg ble kalt til å arbeide i skoleverket.”6
Den første staven
19. november 1972 organiserte president Spencer W. Kimball (1910-2008), den gang i De tolv apostlers quorum, Santiago Chile stav med Carlos Cifuentes som president.
Forberedelsene til staven viste karakteren til de hellige i Chile og deres villighet til å følge profetene. Eldste Hinckley hadde kommet til Chile flere måneder tidligere for å organisere staven. Men etter å ha gjennomført intervjuer, ble det utsatt. Den gangen var det mange som hadde økonomiske problemer, og noen medlemmer hadde vanskelig for å etterleve tiendeloven.
Eldste Hinckley forklarte: “Jeg kom tilbake seks måneder senere, og mens jeg intervjuet medlemmer, fant jeg en blomstrende tro. De vandret igjen i ærlighet for Herren, staven ble organisert, og siden den gang har de vokst og blomstret.”7
Pionerer på grensene
I dag er det to staver i Arica, den nordligste byen i Chile. Historien om Gladys og Juan Benavidez, de første konvertittene i Arica, viser pionerånden og den guddommelige innflytelsen da Kirken ble organisert over hele Chile.
Bror Benavidez fikk vite om Kirken i 1961, da vinden blåste noen papirer mot ham: “Disse viste seg å være sider fra Det beste med en omfattende artikkel om ‘Mormonene’ som beskrev deres liv og tro,” sa han.
Kort tid senere ble han rammet av en alvorlig sykdom som krevde medisinsk behandling i Santiago. “Mens jeg var der, besøkte jeg min søster og fikk vite at hun hadde blitt medlem av Kirken,” sa han. “Hun inviterte meg til en spesiell konferanse. Mens jeg lyttet til åpningsbønnen og gjentok ordene i tankene, følte jeg stor glede strømme gjennom hele kroppen, og kjente Den hellige ånds innflytelse. På slutten av konferansen tok misjonærene meg med frem for å håndhilse på den tilreisende autoriteten, eldste Ezra Taft Benson (1899-1994), den gang i De tolvs quorum.”
Bror Benavidez dro tilbake til Arica og delte sine opplevelser med sin kjæreste, Gladys Aguilar, som nå er hans hustru. Noen dager senere så Gladys to misjonærer komme forbi huset sitt. “Vi skyndet oss ut for å finne dem,” sa bror Benavidez. “1. juli 1961 ble vi døpt, sammen med min hustrus familie. I dag har vi barn og barnebarn i Kirken. Jeg er så takknemlig til Herren for det vindkastet som blåste informasjon om Kirken rett i hendene på meg.”8
En vanskelig periode
Ved valget i 1970 ble dr. Salvador Allende president og etablerte en marxistisk regjering. Kirkens medlemmer fikk det vanskelig på grunn av knapphet på mat og medisiner, hyppig trakassering av misjonærene og negativ medieoppmerksomhet.
I 1973 ga den økonomiske og sosiale krisen støtet til et militærkupp og diktatur som varte frem til 1990. Selv om Chile er et blomstrende demokrati i dag, var disse to tiårene en vanskelig periode for medlemmene. Grupper som motsatte seg militærdiktaturet, angrep møtehus og medlemmer fordi de trodde Kirken representerte interessene til USAs regjering. Eldste Ayala, som var stavspresident på den tiden, sa: “Vi møtte generalautoritetene, og de fortalte oss: ‘Vær så snill, bruk visdom, be mye, gjør de riktige tingene slik at medlemmene vil holde orden i menighetene.’”9
Til tross for landets økonomiske problemer og de politiske motsetningene som splittet det chilenske samfunnet på begynnelsen av 1980-tallet, vokste Kirken raskt. Mellom 1970 og 1985 vokste antall medlemmer i Chile fra 15 728 til 169 361.
Santiago tempel
I 1980 ble de hellige velsignet med bekjentgjørelsen om at et tempel skulle bygges i Santiago i Chile.
Da president Spencer W. Kimball innviet tempeltomten, var han veldig svak, men hans tilstedeværelse der viste hans kjærlighet til de hellige i Syd-Amerika, som han hadde jobbet sammen med siden 1959. Søster Adriana Guerra de Sepúlveda, som tolket for søster Kimball under arrangementet, sa: “Da jeg så profeten, en liten mann med et engleaktig ansikt, begynte jeg å gråte og kunne ikke finne ord å si til ham. Det var første gang jeg hadde vært i nærheten av en levende profet. Å se Herrens talerør her på jorden og i mitt land, var helt fantastisk.”10
Templet ble innviet i 1983, og ble det andre i Syd-Amerika og det første i et spansktalende land.
Eldste Jeffrey R. Holland i Chile
I august 2002 ga Det første presidentskap to medlemmer av De tolv apostlers quorum i oppdrag å presidere over to områder av Kirken: Eldste Dallin H. Oaks ble sendt til Filippinene, og eldste Jeffrey R. Holland til Chile. Eldste Hollands tjenestegjerning og innflytelse mens han var i Chile, er uvurderlig, og vil fortsette å ha ringvirkninger i flere generasjoner.
Eldste Hollands primære fokus var å gi et eksempel på å lede på Herrens måte. Han hjalp til med å lære opp nye ledere, og hadde tilsyn med omorganisering, nedleggelse og sammenslåing av hundrevis av menigheter og en rekke staver. Denne omorganiseringen og opplæringen var nødvendig på grunn av Kirkens raske vekst i landet. Hans lederskap bidro til å styrke enhetene og forberede Kirken i Chile for fremtiden.
I tillegg knyttet eldste Holland noen viktige kontakter i Chile. Eldste Carl B. Pratt i De sytti, rådgiver i områdepresidentskapet, beskrev noen av disse viktige relasjonene: “Eldste Holland opprettet et nært forhold til Ricardo Lagos [Chiles president] og hans hustru. De gjennomførte en rekke humanitære bistandsprosjekter. Eldste Holland ble kjent med den apostoliske nuntius [en høytstående katolsk embedsmann] og andre viktige personligheter i Chile.”11
Tro på fremtiden
Innsatsen til eldste Parley P. Pratt og eldste Jeffrey R. Holland, ofrene til de første misjonærene som kom til Santiago, hengivenheten til ledere som Carlos Cifuentes og andre tidlige pionerer i Chile, kombinert med troen og hengivenheten til hundretusener som har sluttet seg til Kirken i løpet av mer enn et halvt århundre, har bygget et sterkt fundament for Kirken i Chile. I dag har landet et tempel (med et nytt bekjentgjort), et opplæringssenter for misjonærer, ni misjoner og 74 staver. Fremtiden er grenseløs i det åndelige arbeidet med å innby alle til å komme til Kristus.
Mange fotografier i denne artikkelen er gjengitt med tillatelse fra Néstor Curbelo; øverst til venstre: foto: filipefrazao/iStock/Thinkstock; nederst: Foto: kavram/iStock/Thinkstock
Lærere og deres fjerdeklasse-elever ved Kirkens skole Colegio AD Palmer, cirka 1966.
Religionsinstituttet i Temuco er et av 50 slike institutter i Chile.
T.v.: Foto: Flora Decker Donaldson; fotografi av eldste Melvin J. Ballard: SW Ecker © IRI
President Gordon B. Hinckley taler til 48 000 chilenske siste-dagers-hellige i 1996 på en konferanse i Santiago.
Etter jordskjelvet i 2010 setter chilenske ungdommer og voksne i Hjelpende hender-programmet, sammen hygienepakker.
grafikk: Marcelo Silva/iStock/Thinkstock