Tjeneste i Kirken
Takk, bror Jay
Artikkelforfatteren bor i Nevada, USA.
Jeg er så takknemlig for åndeligheten, engasjementet, forberedelsene og kjærligheten til utallige oppriktige tjenere over hele Kirken.
“I morgen er det søndag,” sa jeg til min fem år gamle datter, idet hun krøp opp på fanget mitt. Et smil lyste opp ansiktet hennes.
“Så bra,” sa hun. “Da får jeg se bror Jay.”
Takknemlighet fylte mitt hjerte. Jeg var så takknemlig for en kjærlig, omsorgsfull Primær-lærer som hadde lettet vår overgang til en ny menighet etter at vi hadde flyttet. Å forlate vårt hjem i den amerikanske Midtvesten og flytte til et sted 2173 km unna, hadde vært traumatisk for hele familien, men spesielt for vårt førskolebarn, Season. Hun var sjenert av natur og fryktet nye situasjoner, og var bekymret for å gå i kirken den første uken i en ny menighet.
Bror Jay, en snill og trofast mann, hadde akkurat den rette blandingen av humor og hengivenhet til å vinne Seasons tillit. Den første søndagen satte han seg på huk, tok hånden hennes, så henne inn i øynene og sa: “Kom, vennen. Du vil få det gøy i klassen vår.”
Etter hvert som ukene gikk, gledet Season seg mer til søndag enn til noen annen dag i uken. Så snart vi kom til kirken, så hun ut over forsamlingen for å finne læreren sin. Han hilste på henne med et smil.
I år etter år husket bror Jay hver elev med små gaver til høytider og bursdager. Når Seasons bursdag nærmet seg, var bror Jay den viktigste gjesten hun ønsket å invitere til selskapet sitt.
Kunne han ha noen anelse om hvor innflytelsesrik han hadde blitt i livet til den lille jenta vår? Ville han noen gang vite i hvilken grad hans ord og handlinger ble internalisert av gruppen hans med fem år gamle Primær-elever? Hvordan kunne han vite hvor mye det betydde for meg som mor, at han var en del av min datters liv?
Senere ble Season oppflyttet til bror Edwards klasse, og den fantastiske Primær-opplevelsen hennes fortsatte. Jeg er så takknemlig for alle de samvittighetsfulle, godt forberedte, ydmyke menn og kvinner som har hatt positiv åndelig innflytelse på Seasons liv.
Hele familien har blitt velsignet av engasjerte enkeltpersoner som har hjulpet oss på vår vei til åndelig fremgang. Jeg husker en fremragende speiderleder, en utholdende prestenes quorumsveileder, en tålmodig Seminar-lærer, et eksepsjonelt Unge kvinners presidentskap og en omsorgsfull biskop.
Så velsignet som vår familie enn har vært, vet jeg at vi ikke er unike. “Bror Jay” kan være mange mennesker, for det finnes mange engasjerte brødre og søstre hvis tjeneste har berørt familier akkurat som vår. Vi er så takknemlig for deres åndelighet, engasjement, forberedelse og kjærlighet.
Takk til de utallige oppriktige tjenere over hele Kirken som har hjulpet vår familie.