Jeg ønsker å reise dit en dag
Da jeg var nesten 12, gledet jeg meg sånn til å dra til templet. Min familie og jeg snakket om hvordan det ville være på innsiden, og jeg så også på bilder av innsiden av et tempel.
Noen uker før jeg dro til templet for å utføre dåp, hadde familien en spesiell familiens hjemmeaften. Vi lyttet til gode historier om noen av våre forfedre og lærte om stedene de bodde og hvordan de levde. Jeg fant til og med ut at min tipp-oldefar ble truffet av lynet og overlevde! Noen av mine forfedre kom fra England, så mine yngre brødre og jeg fargela bilder av det engelske flagget. Jeg følte på en måte at jeg knyttet et bånd til mine forfedre.
Templet var like vakkert innvendig som det var utvendig. Alle var så hyggelige der, og det var en varm og fredelig ånd. Det var annerledes enn noe annet jeg hadde følt før. Alt var helt fullkomment. Min tante hadde med seg navnene på noen familiemedlemmer som ennå ikke hadde blitt døpt. Mens vi ventet, forestilte min mor og tante og jeg oss hvordan disse kvinnene var da de levde på jorden for 300 år siden. Det var noe spesielt ved at pappa døpte meg for dem.
Da jeg så alle i hvitt, følte jeg at jeg var omgitt av engler. Templet er som himmelen på jorden.
Illustrasjon: Jennifer Tolman