Herren talte fred til meg
Trisha Tomkinson Riggs, Arizona, USA
Vår datter Carlie hadde vært syk i noen dager, og jeg trodde bare hun var forkjølet. Men etter hvert som symptomene ble verre, begynte jeg å tro at det kunne være mer alvorlig.
Min frykt ble bekreftet og sterkere under legetimen hennes – Carlie fikk diagnosen diabetes type 1. Hun holdt på å gå i diabeteskoma, og måtte på sykehuset med en gang. Jeg ba inni meg om at jeg måtte klare å holde meg rolig og at legene måtte være i stand til å hjelpe henne.
Da vi kom til akuttmottaket, satte leger og sykepleiere raskt i gang arbeidet for å prøve å redde henne. Jeg tryglet min himmelske Fader om trøst og fred.
I et øyeblikks stillhet ga min mann og hans far Carlie en prestedømsvelsignelse. I velsignelsen forsikret min mann henne om at det var hennes himmelske Faders vilje at hun skulle leve. Jeg begynte å føle fred.
Etter at jeg i flere timer hadde sett legene stikke, sjekke og undersøke Carlie i håp om å se forbedring, var jeg utmattet. Rommet hennes ble mindre hektisk rundt klokken ett om natten. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro, jeg fikk ikke sove, og jeg følte meg alene.
Jeg fant frem en Mormons bok som min søster hadde tatt med til sykehuset, og ba om at Skriftene måtte gi meg den oppmuntring jeg trengte. Boken åpnet seg på Alma 36:3. Da jeg leste dette, følte jeg at Herren talte til meg: “Jeg vet at den som setter sin lit til Gud, skal bli styrket i sine prøvelser og sine vanskeligheter og sine lidelser og skal bli løftet opp på den siste dag.”
For annen gang den kvelden følte jeg fred. Jeg visste at vår himmelske Fader var oppmerksom på oss. Han ville at jeg skulle vite at han var der og at jeg måtte ha tro på ham.
Da jeg reflekterte over dagens hendelser, tenkte jeg på hvordan Herren hadde velsignet oss. Jeg hadde følte at det hastet å få Carlie til legen. Vi hadde kommet trygt frem til sykehuset. Prestedømsbærere hadde raskt kommet til for å gi en velsignelse.
Siden den dagen har vi kommet inn i en rutine med å sjekke blodsukkeret og alltid ha noe spiselig tilgjengelig. Vi har lært hvordan diabetesbehandling kan påvirke kroppen. Carlies sykdom er fortsatt en prøvelse, men vi har lært å stole på vår himmelske Fader hver dag.
Den dagen på sykehuset er ikke en jeg ønsker å gjenoppleve, men det er en jeg alltid vil være takknemlig for. Det var en dag for lærdom, for å utøve tro og føle takknemlighet. Jeg lærte at vår himmelske Fader er oppmerksom på hvert av sine barn og virkelig vil hjelpe oss i våre prøvelser.