Jeg ville ikke jukse
Joanna Mae Rangga, Syd-Leyte, Filippinene
Som førsteårsstudent på universitetet ble jeg ofte skuffet over mine klassekamerater. Det skyldtes at mange av dem jukset på eksamener. Noen av dem snek med seg notater inn i klasserommet. Noen sendte svarene til andre på SMS. Noen kopierte til og med klassekameraters eksamener.
De som jukset, fikk alltid en høyere poengsum enn meg. Jeg ble imidlertid ikke fristet til å slutte meg til dem. Jeg tenkte alltid at det er bedre å få 0 prosent på ærlig vis enn 100 prosent ved å stjele.
Om jeg jukset, ville jeg ikke være et godt eksempel for dem. Jeg ville ikke leve på en slik måte at jeg kunne dele Jesu Kristi evangelium med dem. Jeg ville ikke vise dem at Kirken er sann.
En ettermiddag gikk jeg til universitetets regnskapskontor for å spørre om min saldo for innbetalte undervisningshonorarer. Jeg måtte betale alle mine avgifter før jeg kunne ta eksamen uken etter. På veien dit var jeg bekymret for hvor jeg skulle få tak i pengene jeg trengte. For en selvhjulpen elev som meg, var økonomien stram.
Da jeg kom til kontoret, spurte jeg kassereren hvor mye jeg fremdeles skyldte.
“Du skal ikke betale mer før du har fullført studiene,” sa hun.
Sjokkert spurte jeg om hun var sikker, eller om dette var en spøk fra hennes side.
“Ja, jeg er sikker, og jeg tuller ikke,” sa hun. “Rådgiveren behandlet en søknad om stipend fra en senator for deg. Du er nå stipendiat.”
Da jeg hørte dette, ble jeg veldig glad. Jeg takket henne og løp til rådgiverens kontor for å takke henne.
“Du behøver ikke å takke meg,” sa rådgiveren da jeg fortalte henne hvor takknemlig og lykkelig jeg var. “Jeg var bare en formidler.”
Da jeg gikk, husket jeg skriftstedet jeg alltid elsker å dele med andre: “Og velsignet er den som blir funnet trofast mot mitt navn på den siste dag, for han skal bli løftet opp for å bo i det rike som er beredt for ham fra verdens grunnvoll ble lagt. Og se, det er [Jesus Kristus] som har uttalt det” (Ether 4:19).
Ved å gjøre det rette, hadde jeg vist min trofasthet i å holde vår himmelske Faders bud – selv i en situasjon hvor uærlighet var alminnelig. Jeg vet at hvis jeg er urokkelig i min tro, vil han aldri forlate meg.
Jeg er glad for at jeg nå kan studere uten å måtte bekymre meg for betalinger. Jeg er også motivert til å fortsette å gjøre det rette, ikke på grunn av en belønning og en velsignelse jeg kan motta, men fordi jeg elsker vår himmelske Fader og hans Sønn Jesus Kristus, som har satt et eksempel for meg.