Jesu Kristi guddommelige egenskaper: Tilgivende og barmhjertig

Studer ydmykt dette stoffet og søk å få vite hva du skal dele med andre. Hvordan vil det å forstå Frelserens liv og gjerninger styrke din tro på ham og velsigne dem du våker over som besøkende lærerinne? Du finner mer informasjon på reliefsociety.lds.org.

Tro, familie, hjelp

Depiction of Jesus and the woman taken in adultery. They are both standing together. The woman is wiping tears from her face.

Å forstå at Jesus Kristus har vært tilgivende og barmhjertig mot oss, kan hjelpe oss å tilgi og vise barmhjertighet mot andre. “Jesus Kristus er vårt forbilde,” sa president Thomas S. Monson. “Hans liv var en arv av kjærlighet. Han helbredet syke, oppløftet undertrykte, frelste syndere. Den rasende mobben tok til slutt hans liv. Fremdeles lyder ordene fra Golgata: ‘Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør’ – et siste uttrykk i jordelivet for medfølelse og kjærlighet.”¹

Hvis vi tilgir andre deres overtredelser, da vil også vår himmelske Fader tilgi oss. Jesus ber oss være “barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig” (Lukas 6:36). “Tilgivelse for våre synder beror på betingelser,” sa president Dieter F. Uchtdorf, annenrådgiver i Det første presidentskap. “Vi må omvende oss… Har vi ikke alle, på et eller annet tidspunkt, saktmodig kommet til nådestolen og tryglet om nåde? Har vi ikke av all vår sjels kraft ønsket barmhjertighet – å bli tilgitt for de feil vi har gjort og de synder vi har begått? … La Kristi forsoning forandre og helbrede deres hjerte. Elsk hverandre. Tilgi hverandre.”²

Ytterligere skriftsteder

Matteus 6:14–15; Lukas 6:36–37; Alma 34:14–16

Fra Skriftene

“Vi skal tilgi, slik vi får tilgivelse,” sa eldste Jeffrey R. Holland i De tolv apostlers quorum.³ Historien om den fortapte sønn viser oss begge sider av tilgivelse: Én sønn blir tilgitt, og den andre sønnen strever med å tilgi.

Den yngste sønnen tok sin arv, ødslet den bort på kort tid, og da en hungersnød oppsto, arbeidet han med å fôre svin. Skriftene forteller oss at “da han kom til seg selv”, dro han hjem og sa til sin far at han ikke var verdig til å være hans sønn. Men hans far tilga ham, og slaktet en gjøkalv og stelte i stand festmåltid. Den eldste sønnen kom hjem fra arbeidet på marken, og ble sint. Han minnet faren på at han hadde arbeidet i mange år og aldri overtrådt budene. “Men meg har du aldri gitt et kje så jeg kunne glede meg.” Faren svarte: “Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt! Men nå skulle vi fryde oss og være glade, fordi denne din bror var død og er blitt levende, var tapt og er funnet” (se Lukas 15:11–32).