Vi kan velsigne våre barn ved å forbedre vårt ekteskap
Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.
Kvaliteten på ditt ekteskap påvirker dine barn, enten du er klar over det eller ikke. Når du og din ektefelle arbeider for å forbedre deres forhold, vil barna bli velsignet.
En dag hadde jeg en terapitime med en ungdom som nylig hadde satt sitt eget liv i fare ved å delta i farlig adferd. Jeg hadde tidligere arbeidet med foreldrene hennes, og prøvde å vurdere hennes oppfatning og forståelse av forholdene i familien. Da jeg spurte om hennes foreldres ekteskap, så hun meg inn i øynene, og uten å nøle svarte hun: “Mor og far liker ikke hverandre.”
Jeg spurte hvordan hun visste det, ettersom foreldrene gjentatte ganger hadde fortalt meg at de aldri hadde konflikter, og hadde uttrykt visshet om at deres barn ikke var klar over deres ekteskapsproblemer. Det var en påstand jeg hørte jevnlig fra mange ektepar som ekteskaps- og familieterapeut.
“Det skjønner man bare,” svarte hun. Hun forklarte at hun aldri sluttet å bekymre seg for familiens mulige sammenbrudd. Hun fortalte med tårer i øynene at det var noe som gjorde henne fysisk syk, og at hun allerede strevde med å sove og gå på skolen. “Jeg tenker på det hele tiden,” sa hun.
Jeg fikk vondt i hjertet der jeg satt overfor henne og betraktet den altfor kjente situasjonen. Jeg visste at foreldrene både elsket henne og ville gjøre hva som helst for å hjelpe henne, men likevel var jeg redd for at de undervurderte i hvilken grad deres ekteskapsproblemer var til skade for henne og de andre barna.
Familieerklæringen fastslår at “mann og hustru har et høytidelig ansvar for å elske og ha omsorg for hverandre og for sine barn”.1 Noen ganger lurer jeg på om “for sine barn” fortrenger “for hverandre”.
I mitt yrke ser jeg medlemmer av Kirken gjøre enorme ofre for sine barn for å hjelpe dem å lykkes. Disse foreldrene fremmer positiv religionsutøvelse i sine barn, som for eksempel bønn, skriftstudium og tilstedeværelse i kirken. De oppfordrer til utdannelse og å tilegne seg ferdigheter som vil forberede barna for en lys fremtid. Jeg er imidlertid redd for at noen kan undervurdere den verdifulle ressursen som et høyverdig ekteskap er for å forberede ungdom for evige hensikter.
Mange par vier sin oppmerksomhet til saker som er givende, men gjør lite for å styrke sitt ekteskap. Noen justerer flittig planene sine for å delta på barnas forestillinger, men klarer ikke å finne tid til et stevnemøte med ektefellen. I hvirvelvinden av barneoppdragelse, karriereutvikling og kall i Kirken kan ekteskapet lett bli forsømt, og noen ganger også farget av konflikt, bitterhet og svik.
Når par blir mer oppmerksom på den store innflytelsen deres ekteskap har på barna, blir det klart hvor vidtrekkende fordelene kan være når ektepar aktivt søker å gi næring til og styrke sitt ekteskap.
Ekteskapets kvalitet påvirker barna
Jeg tror de fleste siste-dagers-hellige par vil at ekteskapet skal lykkes, og jeg er imponert over det engasjement de fleste av dem viser sitt ekteskap. I sin alminnelighet tar siste-dagers-hellige som inngår den evige ekteskapspakt (se L&p 131:2), denne pakten på alvor, og vil ofte utholde enorme lidelser for å holde ekteskapet intakt.
Jeg ser imidlertid noen ganger ekteskap som gir mer stabilitet enn kvalitet. Noen ektepar tror feilaktig at hvis de bare unnlater å krangle foran barna, vil barna være uvitende om ekteskapsproblemene. Barn er svært intuitive og har vanligvis en følelse av at noe ikke stemmer, noe som kan føre til dyp usikkerhet. Fravær av konflikt i et ekteskap er en billig erstatning for et sikkert bånd.
Forskning på ekteskapelig kvalitet og barn tyder på at et ekteskap av høy kvalitet fremmer følelsesmessig trygghet og styrker barnas generelle velvære.2 I min praksis er jeg vitne til realiteten av at barn blir dypt påvirket av foreldrenes ekteskapelige kvalitet. Dette prinsippet gjenspeiles i president Spencer W. Kimballs (1895-1985) ord: “Ekteskapet… gjelder ikke bare den umiddelbare lykke, men også evige gleder. Det berører ikke bare de to personene det gjelder, men også deres familie, og spesielt deres barn og deres barns barn gjennom mange generasjoner.”3 Jeg forklarer ofte for folk at de ikke bare skaper sitt eget ekteskap, men i bunn og grunn deres barns og barnebarns ekteskap også.
Eldste Dallin H. Oaks i De tolv apostlers quorum har sagt: “Forringelsen av den oppfatning at ekteskapet er permanent og dyrebart, har vidtrekkende konsekvenser. Påvirket av sine egne foreldres skilsmisse eller av manges oppfatning av at ekteskap er en fotlenke som hindrer en i å realisere seg selv, gjør at noen unge skygger unna ekteskap. Mange som gifter seg, forplikter seg ikke fullt og helt, og er rede til å fly ved første alvorlige utfordring.”4
Som ekteskapsterapeut kan jeg bekrefte at voksne hvis foreldre ble skilt eller hadde ekteskap av lav kvalitet, ofte er usikre på sin egen evne til å opprettholde og utholde gode, langsiktige relasjoner. De er ofte overfølsomme for enhver uenighet i ekteskapet og strekker seg langt for å unngå konflikt, noe som noen ganger kan begrense nærheten i ekteskapet. Det er ikke uvanlig for meg å se voksne gråte når de husker den følelsesmessige smerten de har opplevd når de har sett sine egne foreldres ekteskap vokse og falle. Tilliten til ekteskapet er redusert i husstander med dårlig ekteskapskvalitet.
Velg å forbedre kvaliteten på ekteskapet
Å forbedre kvaliteten på ekteskapet har mye med valg å gjøre. Eldste Russell M. Nelson i De tolv apostlers quorum bekreftet at “et forelsket par kan velge et ekteskap av høyeste kvalitet, eller en lavere kvalitet som ikke vil vare”.5
Den populære ekteskapsterapeuten og forskeren William J. Doherty har skrevet om betydningen av å kombinere engasjement med intensjonalitet, eller aktiv innsats for å forbedre ekteskapet: “Selv om vi har en ubøyelig plikttroskap overfor ektefellen, er de fleste av oss blinde for hvordan vi mister vårt ekteskap ved langsom erosjon når vi ikke stadig fyller på med jord… Plikttroskap uten intensjonalitet fører til stabile, men utgåtte ekteskap.”6 Mange ektepar uttrykker dyp plikttroskap og stabilitet, men gjør lite, om noe, for aktivt å prøve å gavne ekteskapet. Det er nedslående å se verdifull ekteskapelig kapital bli underbenyttet.
Elsk din ektefelle
Da tidligere Unge kvinners president Elaine S. Dalton holdt en tale som minnet om at det viktigste en far kunne gjøre for sin datter var å “elske hennes mor”,7 ble jeg overbevist om at det var jeg, og ikke min mann, som trengte å høre talen. Han hadde vært langt mer samvittighetsfull med hensyn til å kommunisere til mine barn hvor høyt han elsket meg, enn jeg hadde vært med hensyn til min kjærlighet til ham. Jeg tenkte på de mange gangene jeg hadde kommet inn i et rom, og min mann hadde sagt til et av mine barn: “Gjett hva!” og en av dem hadde svart: “Jeg vet det… du elsker mamma,” eller “Jeg vet det… mamma er din beste venn,” eller “Jeg vet det… mamma er drømmejenta di,” eller en rekke lignende erklæringer som han hadde underbygget i årenes løp. Jeg innså at den store tryggheten jeg følte i mitt ekteskap, og som jeg hadde tatt for gitt, var et direkte resultat av min manns generøsitet med hensyn til å uttrykke sin kjærlighet, beundring og respekt for meg til våre barn.
Viktigheten av søster Daltons undervisning understrekes av profeten Jakob i Mormons bok. Da han refset nephittene for deres ugudelighet, påpekte han at de lamanittiske “menn elsker sine hustruer, og deres hustruer elsker sine menn. Deres menn og hustruer elsker sine barn” (Jakobs bok 3:7), noe som understreker at Herren legger stor vekt på dette.
Homefront, en serie informasjonsinnslag sendt av Kirken, har et populært TV-innslag kalt “Time for time”, hvor en liten gutt prøver å få sin arbeidende fars oppmerksomhet. På ett tidspunkt sier faren: “[Hvis] pappa ikke jobber, får ikke pappa betalt,” og moren tilføyer: “Folk liker pappas arbeid så godt at de betaler ham for det.”8 Dette er en av mine favorittreklamer fordi moren unngår den alminnelige og ineffektive trianguleringen der en av foreldrene trår til og støtter et barn ved å kjefte på den andre av foreldrene. Dette fører vanligvis til at den andre av foreldrene inntar en forsvarsposisjon, og at barnet blir usikkert. Med en positiv og strategisk uttalelse hjelper moren i reklamen både far og barnet. Jeg er overbevist om at hvis flere foreldre gjorde sine samtaler mer som denne, ville den samlede kvaliteten på ekteskap og familie bli bedre.
Forslag til å forbedre kvaliteten på ekteskapet
Den gode nyheten med hensyn til å forbedre ekteskapets kvalitet, er at det er mulig å oppnå nærmest umiddelbare forbedringer ved å gjøre små forandringer. Her følger noen forslag:
Gi uttrykk for hvordan du vil at ekteskapet skal være om 5, 10 eller 20 år. Jeg blir alltid overrasket over hvor mange ektepar som ikke snakker om hva slags ekteskap de ønsker. Å ha denne samtalen setter ekteskapet i sentrum og setter ekteparet på en kurs til aktiv ekteskapsforbedring og engasjement for fremtiden.
Skriv ned og fortell om et godt minne i ekteskapet. Negative følelser har en tendens til å være så dominerende at de ofte fortrenger håp. Når folk tenker på og forteller om positive minner, gir de rom for å føle håp igjen.
Snakk om et minne om en gang da dere klarte å overvinne en utfordring sammen. Å huske slike omstendigheter er en måte å få tilgang til samhold som ektepar på.
Skap små, men meningsfylte ritualer for når dere skilles og kommer sammen igjen. Dette kan virke som en selvfølge, men ektepar glemmer ofte betydningen av et forutsigbart kyss, en klem eller noe man sier, kan ha for å skape positivitet i ekteskapet over tid.
Innfør noe nytt i deres stevnemøter. Forskning tyder på at par som bevisst går på stevnemøter ved å søke nye erfaringer, ofte oppnår forbedret kvalitet i forholdet. Dette krever kreativitet og innsats, ikke penger.
Fortell barna regelmessig hva du beundrer ved din ektefelle. Dette er det jeg liker best. Når jeg har fått ektepar i terapi til å gjennomføre dette forslaget, har de meldt om umiddelbare og positive resultater.
Søk aktivt oppløftende ressurser for å styrke ekteskapet. Dette omfatter bøker og artikler (på trykk eller i lydformat), leker, forelesninger, temakvelder, arbeidsgrupper, konferanser og mer.
Spør hverandre regelmessig om dere har et sterkere eller svakere bånd som ektepar enn før, og snakk om hva dere kan gjøre for å bygge bro over kløften. Dette kan gjøres daglig, ukentlig eller til og med månedlig, og er en måte å gi ekteskapet fornyet oppmerksomhet på.
Snakk med biskopen om tilgang til profesjonelle ressurser om nødvendig. Av en rekke grunner utsetter folk ofte å søke hjelp. Jeg kan ikke telle hvor mange ganger jeg skulle ønske et par hadde søkt hjelp mange år tidligere, før så mye bitterhet hadde forgiftet ekteskapet.
Be. President Henry B. Eyring, førsterådgiver i Det første presidentskap, sa: “Be om den kjærlighet som hjelper dere å se det gode i ektefellen. Be om den kjærlighet som får svakheter og feiltrinn til å virke små. Be om kjærlighet til å gjøre ektefellens glede til din egen. Be om kjærlighet til å ønske å lette byrdene og lindre sorgene til ektefellen.”9 Hvis dette virker for vanskelig, kan ektefeller be om å få et ønske om å gjøre disse tingene.
Vår himmelske Fader vil at vi skal ha et lykkelig ekteskap
President Howard W. Hunter (1907-95) erklærte: “Uansett hva Jesus legger sine hender på, lever det. Hvis Jesus legger sine hender på et ekteskap, lever det. Hvis han får lov til å legge hendene på familien, lever den.”10 Jeg er overbevist om at vår himmelske Fader ønsker at vi skal ha utmerkede ekteskap av høyeste kvalitet, og at han vil veilede oss i våre anstrengelser for å forbedre disse relasjonene til fordel for vår familie. Lykkelige ekteskap gir oss og våre barn dyptgripende velsignelser.