Strandet i Limon
Christina Wadley, Missouri, USA
Illustrasjon: Chris Wormell
Underveis til våre slektninger en sommer, stoppet vår 12 år gamle bil med høy kilometerstand. Og der sto vi. Heldigvis var vi bare 8 km unna småbyen Limon i Colorado.
Den lokale mekanikeren ga oss dårlige nyheter. Girkassen måtte byttes, og vi ville måtte vente i minst fem dager på deler. Vi hadde smått med penger, men hadde teltet vårt og litt campingutstyr, så vi valgte å bo på den lokale campingplassen.
Flere hundre kilometer fra familie og venner, vurderte vi hvordan vi kunne komme oss til en butikk og kjøpe matvarene vi trengte for å overleve. Vi bestemte oss for å finne den lokale grenspresidenten i håp om å få transport. Vi ringte president Dawson, og innen en halv time fikk vi to telefoner fra medlemmer av Hjelpeforeningen i den lille grenen. Vi ble glade da vi skjønte at én familie bodde mindre enn et kvartal fra campingplassen. De kom for å møte oss bare noen timer etter samtalen.
Den neste uken ble vi overveldet av den kjærlighet og omsorg vi fikk fra denne lille grenen på de forblåste slettene i Colorado. Familien som bodde i nærheten, inviterte oss hjem på middag den første dagen, og vi hadde en fin kveld med samtale med foreldrene, mens barna lekte med datteren deres. Neste morgen fikk vi skyss av et annet medlem for å kjøpe mat og forsyninger til oppholdet vårt.
Medlemmenes generøsitet fortsatte etter vår opprinnelige anmodning. De hentet oss for å gå i kirken på søndag. De hjalp oss å skape minner i byens historiske togmuseum. Barna søkte ly hjemme hos dem under en haglskur. Et av medlemmene ansatte til og med mannen min i noen dager for å hjelpe oss å betale for bilreparasjonen.
Hver kveld ga medlemmene av den lille grenen oss mat og underholdt barna våre i sine hjem. På slutten av oppholdet kjørte en annen familie oss til ranchen sin, hvor barna våre lærte å ri.
Da vi forlot Limon en uke senere, dro vi med bønner i takknemlighet for en ny gruppe kjære venner som tok imot oss og fikk oss til å føle oss hjemme i Limon.