Hvordan vi virkelig omvender oss

Av eldste D. Todd Christofferson

i De tolv apostlers quorum

Fra en tale som ble holdt under generalkonferansen i oktober 2011.

Fotoillustrasjon: David Winters

Omvendelse er et vidtfavnende emne, men jeg vil bare nevne fem sider ved dette grunnleggende prinsippet i evangeliet som jeg håper vil være til nytte.

For det første: En oppfordring til omvendelse er et uttrykk for kjærlighet. Da Frelseren begynte “å forkynne og si: Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær” (Matteus 4:17), var det et kjærlighetsbudskap. Han inviterte alle som ville, til å kvalifisere seg til å bli med ham “og få del i det evige livs ord i denne verden og evig liv i den kommende verden” (Moses 6:59). Hvis vi ikke oppfordrer andre til å forandre seg, eller ikke forlanger omvendelse av oss selv, svikter vi i en grunnleggende plikt vi skylder hverandre og oss selv.

For det annet: Omvendelse innebærer å strebe etter forandring. Det ville være et hån mot Frelserens lidelse i Getsemane og på korset å forvente at han skal forvandle oss til engleaktige personer uten betydelig innsats fra vår side. Nei, vi søker hans nåde for å supplere og belønne vår beste innsats (se 2 Nephi 25:23). Virkelig omvendelse, virkelig forandring, kan kreve gjentatte forsøk, men det er noe foredlende og hellig ved slike anstrengelser.

For det tredje: Omvendelse er ikke bare å oppgi synd, men også å forplikte seg til lydighet. Bible Dictionary erklærer: “Omvendelse innebærer å overgi sitt hjerte og sin vilje til Gud, [så vel som å] gi avkall på synder vi har en naturlig tilbøyelighet til” (“Repentance”). Hvis vi fullstendig skal vende oss til Herren, må det omfatte intet mindre enn en pakt om lydighet mot ham.

For det fjerde: Omvendelse krever målbevissthet og vilje til å holde ut, selv om det gjør vondt. Forsøk på å lage en liste med trinn til omvendelse kan kanskje hjelpe noen, men det kan også føre til en mekanisk avkrysning av punkter uten ekte følelse eller forandring. Sann omvendelse er ikke overfladisk. Herren stiller to overordnede krav: “Ved dette kan dere vite om et menneske omvender seg fra sine synder – se, han vil bekjenne dem og avstå fra dem” (L&p 58:43).

For det femte: Uavhengig av omvendelsens pris, blir den oppslukt i tilgivelsens glede.

Jeg bekrefter og vitner takknemlig om at ved vår Herres ufattelige lidelse, død og oppstandelse, “settes omvendelsens betingelser” (Helaman 14:18). Den guddommelige gave omvendelse er nøkkelen til lykke både her og siden. Med Frelserens ord og i dyp ydmykhet og kjærlighet, sier jeg til alle: “Omvend dere, for himlenes rike er kommet nær” (Matteus 4:17). Jeg vet at dere ved å ta imot denne oppfordringen, vil finne glede både nå og for evig.