Vårt hjem, vår familie
Bønn: En mors gave
Artikkelforfatteren bor i Guatemala.
På tross av min sønns opprør, sluttet jeg aldri å be for ham.
Bønn, av Walter Rane
Jeg har aldri bedt så mye som da en av mine sønner ble 17 år gammel. Han begynte å tvile på evangeliet, og til tider var han opprørsk og ville ikke lytte. Min mann og jeg prøvde alltid å insistere på at han skulle være med i kirken, men han nektet mange ganger. Vi holdt våre familiens hjemmeaftener, leste i Skriftene og ba som familie, men han valgte ofte å ikke være med. Jeg husker ikke hvor mange ganger jeg knelte ned for å be vår himmelske Fader berøre hans hjerte og hjelpe ham å fortsette på den rette vei.
De neste to årene hadde han mange oppturer og nedturer. Ledere i Kirken støttet meg, og de snakket med ham, men ingenting syntes å hjelpe. Til slutt flyttet han hjemmefra.
Hele denne tiden sluttet jeg aldri å be for ham. Til tider sa min mann, som var lei av det: “La ham være. Han har sin handlefrihet.” Men mitt svar var alltid det samme: “Nei. Jeg vil ikke miste håpet.”
Etter en stund kom sønnen vår på besøk. Han ba meg om tilgivelse og sa: “Mamma, jeg ønsker å komme hjem.” Min mann og jeg var skeptiske, men etter å ha snakket om det, gikk vi med på det. Etter at han kom hjem, så vi hans faste beslutning om å forandre seg. Han ble aktiv i Kirken og deltok i aktiviteter. Han ble senere kalt som Primær-lærer, en opplevelse som var ganske spesiell for ham.
En dag hengte jeg opp en plakat fra Liahona hvor det sto: “La ikke bekymring eller tvil hindre deg i å reise på heltidsmisjon.”1 Den hang på rommet hans i et par måneder, da han plutselig en dag sa til meg: “Mamma, jeg ønsker å reise på misjon i slutten av året.” Det var fantastisk. Min mann og jeg gråt og gråt, og selvfølgelig støttet vi ham da han forberedte seg til å reise til templet og utføre en misjon. Jeg fortsatte å be hele tiden, og nå takket jeg vår himmelske Fader for å ha rørt ved min sønns hjerte.
Etter en tid på misjon, sa han i et brev til meg: “Mamma, jeg har et sterkt vitnesbyrd om bønn, takket være deg. Jeg vet at du ba for meg hele tiden, og nå er jeg på misjon fordi Herren påvirket meg, ikke fordi jeg er så god. Takk, mamma. Fortell søstrene mine om dette prinsippet som forandret mitt liv.”
Nå har min sønn utført en hederlig misjon og deltatt i et forunderlig verk. Jeg er veldig takknemlig til vår himmelske Fader for at han lyttet til mine bønner alle disse årene og berørte min sønns hjerte, noe som fikk ham til å vende tilbake til den rette vei.