Det jeg trengte å lære

Michael Hendricks, Wyoming, USA

Etter mitt første år på universitetet, startet jeg et prosjekt for å forstå Bibelen bedre. Jeg bestemte meg for å studere læresetningene til noen religiøse grupper jeg hadde hørt ikke var kristne, og sammenligne dem med Bibelens læresetninger.

I starten av neste semester begynte jeg å studere Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige. Et av fagene mine innebar laboratoriearbeid sammen med en partner, og jeg ba om å få en som kunne hjelpe meg å lære det jeg trengte å lære.

Jeg valgte en laboratoriebenk, og snart kom en student og spurte om jeg hadde en partner. Han presenterte seg som Lincoln. Jeg kunne ikke huske å ha sett ham på skolen året før, og spurte om han hadde flyttet dit.

“Faktisk,” sa han, “kom jeg nettopp hjem etter å ha vært misjonær for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige.”

Jeg fortalte Lincoln at jeg hadde begynt å studere hans kirke og hadde noen spørsmål. Han sa det ville være en glede for ham å besvare dem.

I løpet av de neste tre månedene stilte jeg spørsmål om Mormons bok, templer, profeter i de siste dager og nyere åpenbaring. Selv om jeg lærte mye i løpet av denne tiden, trodde jeg fremdeles at mormoner ikke var kristne.

En helg tapte skolen vår en viktig kamp. Noen lærere i laboratoriet snakket energisk om tapet, og misbrukte gjentatte ganger Herrens navn. Lincoln gikk til lærerne og spurte dem om de ville være så snill å slutte å snakke om Jesus Kristus på den måten.

“Plager det deg virkelig?” spurte de litt tvilende.

“Ja,” svarte Lincoln. “Jesus Kristus er min beste venn.”

I det øyeblikket gikk min gransking av Kirken fra å være en intellektuell øvelse til å bli et spørsmål om tro. Hvis denne religionen frembragte menn som dette, var den kristen på enhver måte som betydde noe.

Da Lincoln og jeg gikk den kvelden, spurte jeg om jeg kunne bli med ham i kirken en gang. Etter at jeg hadde vært i kirken, spurte jeg ham om jeg kunne få en Mormons bok og om jeg kunne møte misjonærene.

I to år jeg undersøkte jeg Kirken og tilbragte tid med dens medlemmer. Jeg så et konsekvent mønster av oppriktige menn og kvinner som flittig gjorde sitt beste for å være Mesterens disipler. Ved flere anledninger bekreftet Den hellige ånd for meg at Jesus Kristus, som jeg alltid hadde gjort mitt beste for å tjene, virkelig hadde gjenopprettet sin kirke i vår tid. Den hadde tilsyn av profeter og apostler, men ble ledet av ham direkte.

Jeg ble døpt og har nå opplevd mer enn tolv år med velsignelser på grunn av det gjengitte evangelium og dets læresetninger. Jeg er så takknemlig for at vår himmelske Fader besvarte min bønn om å finne en laboratoriepartner som ville hjelpe meg å lære det jeg trengte å lære.