Bare to dåp?
Thomas R. Coleman, Kansas, USA
Illustrasjon: Allen Garns
Mens jeg var president for Guatemala Guatemala City misjon, fikk vi mange nye heltidsmisjonærer. Når jeg presenterte meg for disse misjonærene, fortalte jeg dem historien om min omvendelse og dåp.
Jeg fortalte at eldste David Tree og eldste Wayne Matthews hadde undervist meg i evangeliet da jeg var ni år gammel og bodde i Glendive i Montana. De to misjonærene og et medlem av Glendive gren kjørte meg til Williston i Nord-Dakota en kald vinterdag i 1957, slik at jeg kunne bli døpt i dåpsbassenget i et møtehus der.
Etter at jeg hadde fortalt historien min og intervjuet de nye misjonærene, fortalte en av dem, eldste Benjamin Pixton, meg at David Tree var bestefaren hans. For en storartet overraskelse! Eldste Tree hadde døpt en ni år gammel gutt i Glendive i Montana, og nesten 50 år senere ble den gutten kalt som misjonspresident for hans barnebarn.
Da eldste Pixtons foreldre og besteforeldre kom for å hente ham på slutten av hans misjon, fikk jeg gleden av å møte David Tree igjen. Jeg viste ham det eksemplaret av Mormons bok som han hadde skrevet et budskap og et løfte i, og som han hadde gitt meg den dagen jeg ble døpt.
Eldste Pixtons mor fortalte ham at faren hennes ikke hadde snakket mye om sin misjon. Han følte at han ikke hadde lyktes særlig godt fordi han bare hadde døpt to personer – en enslig kvinne og en ni år gammel gutt.
I takknemlighet fortalte jeg ham at på grunn av hans innsats, hadde resten av familien min til slutt blitt medlem av Kirken, og at min bror og jeg, sammen med våre ni sønner, hadde vært på heltidsmisjon. På grunn av hans misjonærtjeneste, sa jeg, hadde utallige mennesker blitt undervist i evangeliet og blitt medlem av Kirken.
Mange gode, verdige, trofaste prestedømsbærere tok seg av meg i løpet av min barndom og ungdomstid, fra og med eldste Tree og hans ledsager, eldste Matthews. Jeg vil alltid være takknemlig for at de lærte meg Jesu Kristi evangelium og førte meg inn i Herrens rike, hvor han har velsignet meg storlig.