Hun leste mitt vitnesbyrd

Faith Watson, Utah, USA

Illustrasjon: Allen Garns

Da jeg tok telefonen, hørte jeg den oppspilte stemmen til en av de lokale heltidsmisjonærene fortelle meg om en dåp som skulle finne sted noen dager senere. Dåp er naturligvis alltid en grunn til begeistring blant misjonærer, men navnet på søsteren som skulle døpes, var ukjent for meg. Likevel insisterte eldsten på at jeg måtte delta i dåpen fordi en overraskelse ventet meg. Han ville ikke si mer.

På dåpsdagen kom jeg tidlig til kirken for å finne ut hva overraskelsen var. Jeg kjente imidlertid ikke den unge søsteren – Alice – som skulle bli døpt, og hun ga ikke noe tegn til at hun gjenkjente meg.

Etter den skjønne, åndelig ladede dåpen holdt Alice opp en Mormons bok mens hun bar vitnesbyrd om dens sannhet og uttrykte takknemlighet for dens læresetninger, ikke minst dens vitnesbyrd om Frelseren. I sitt vitnesbyrd fortalte hun hvordan boken hadde kommet til henne. Hun hadde arbeidet i en kiosk på et lokalt kjøpesenter. En dag kom en kvinne og ga boken til sjefen hennes. Sjefen var ikke interessert, og satte den på en hylle.

Kort tid senere, da firmaet forlot kiosken, ba sjefen Alice om å kaste boken. Men Alice var nysgjerrig, så litt på boken og spurte om hun kunne få den.

Alice tok boken med seg hjem, leste den i løpet av noen uker og ble overbevist om dens sannhet. Hun visste imidlertid ikke hva hun skulle gjøre. Noen måneder senere fant hun seg en ny jobb, hvor hun jobbet sammen med en siste-dagers-hellig. Hun spurte ham om Mormons bok og Kirken, og han og hans hustru inviterte henne til å møte misjonærene.

Så sa denne søsteren at hun ønsket å lese vitnesbyrdet som sto skrevet foran i hennes eksemplar av Mormons bok. Vitnesbyrdet var mitt. Jeg hadde skrevet det der før jeg ga den til sjefen til Alice i kiosken.

Eldstene smilte henrykt. Dette var den beste overraskelsen jeg noensinne hadde opplevd! Etter dåpsmøtet kom min nye søster i evangeliet løpende for å klemme meg.

Jeg elsket å se Alice bli døpt og høre hennes ydmyke vitnesbyrd, som hun hadde fått ved å lese Mormons bok og be slik Moroni råder oss til: “Hvis dere spør av et oppriktig hjerte, med ærlig hensikt og har tro på Kristus, vil han åpenbare sannheten av det for dere” (Moroni 10:4).

Jeg føler fremdeles dyp takknemlighet for at jeg fikk lov til å gjøre noe for å hjelpe et av Guds barn å motta velsignelsene ved Jesu Kristi evangelium.