Refleksjoner og speilbilder
Santoltreets lærdommer
Artikkelforfatteren bor i San Jose på Filippinene.
Vi er omtrent som en santolfrukt i uvær.
23. juni 2009 ble Filippinene rammet av en tyfon. Den ettermiddagen ble det utstedt et alvorlig stormvarsel for vårt område. Resten av dagen og til langt på natt, hørte vi noe som smalt i taket vårt. Da sønnen min spurte hva det var, sa jeg at det var santoltreet vårt som fikk gjennomgå av vinden.
Jeg angret på at jeg ikke hadde plukket den søte santolfrukten dagen før, slik jeg hadde tenkt. Men mor hadde sagt at frukten ikke var moden ennå, og bedt meg om å la den være.
Klokken 05.00 gikk jeg ut for å se på treet, og var redd for å finne all frukten på bakken. Jeg kunne ikke se inn i treet – det var fortsatt mørkt ute – men jeg så fire små frukter spredt rundt i hagen.
En time senere sjekket jeg igjen treet. Til min store glede så jeg mange store, gul-grønne frukter som fremdeles klamret seg til grenene. Da jeg plukket opp dem som hadde falt, la jeg merke til at to av dem hadde brune merker. Svarte flekker misfarget den andre, og den siste var misdannet og full av utvekster.
Jeg hadde forventet at de større, tyngre fruktene hadde falt. De var dobbelt så store som dem jeg plukket. Men de hang fremdeles trygt på treet.
Illustrasjon: Allen Garns
Da jeg tenkte på denne opplevelsen, kom jeg frem til at vi kan sammenlignes med de to typene santolfrukt – de som falt, og de som klamret seg fast. Vi kan også falle når vi kastes om av livets vindfulle prøvelser, hvis vi ikke holder godt fast i livets tre, vår Frelser Jesus Kristus (se 1 Nephi 8:10; 11:8–9, 20–23).
Fruktene som falt fra santoltreet vårt, var svake av sykdom, og klarte ikke å stå imot vinden. De som hang igjen på treet, overlevde fordi de var friske og sterke. Hvis vi ikke holder oss åndelig sunne og sterke – ved å lære av Skriftene og de levende profeter, holde budene og tjene andre – kan vi også falle når motstanderen angriper oss med sine styrker.
I samme øyeblikk som de svake fruktene sluttet å hente styrke fra santoltreet, stanset modningsprosessen. Og i samme øyeblikk som vi trekker oss bort fra Kristus, det sanne vintreet, stanser vår åndelige fremgang (se Johannes 15:1; 1 Nephi 15:15).
Noen ganger trenger vi også å bøye oss med vinden. Prøvelser er en del av jordelivet, og en ydmyk innstilling hjelper oss å akseptere Guds vilje i vanskelige tider. Ydmykhet hjelper oss å omvende oss fra våre synder, tilgi andre og glemme krenkelser.
Sammen med ydmykhet står tålmodighet. Hvis vi er tålmodige i våre prøvelser, hvis vi holder fast ved vår tro litt til, kan vi få svarene vi søker. Før eller senere vil Frelseren stille stormen. Fred og befrielse vil komme. Hvis vi holder oss lydige og trofaste, kan ingenting skille oss fra Guds kjærlighet (se Romerne 8:38–39).