Eldste Dale G. Renlund: En lydig tjener
Til venstre: Fotografi på kontoret av Tom Smart, Deseret News; fotografi med kvinne av Joy Basso
Livet kunne ikke vært mer hektisk for Dale og Ruth Renlund. De var i slutten av 20-årene, og bodde i Baltimore, Maryland, USA. Dale var ferdig med legestudiene ved University of Utah. Han og Ruth hadde flyttet til en annen kant av landet slik at han kunne ta en krevende og prestisjefylt stilling ved John Hopkins School of Medicine. De hadde en vakker ung datter, Ashley. Hans kjære hustru Ruth gjennomgikk behandling for kreft, og Dale hadde lydig akseptert et kall til å tjene som biskop.
Fotografier gjengitt med tillatelse fra familien Renlund, unntatt der annet er oppgitt; portrait © Busath.com; bakgrunn fra iStock/Thinkstock
Noen ganger tok han med seg Ashley når han besøkte medlemmer i menigheten. En dag besøkte de et mindre aktivt medlem. “Jeg visste at ingen kunne få seg til å avvise denne nydelige lille jenta ved min side,” minnes eldste Renlund. Han banket på døren til en mann som tidligere bryskt hadde avvist biskop Renlunds rådgiver.
Mannen åpnet døren, og han var så stor at han fylte hele døråpningen. Han stirret på biskop Renlund. “Kan vi komme inn, eller hva?” buste fire år gamle Ashley ut.
Overraskende nok sa mannen, “Ja da, det går bra. Kom inn.”
Da de var kommet inn og hadde satt seg ned, fortalte denne mannen til biskop Renlund at han ikke trodde Kirken var sann, og at han heller ikke trodde på Jesus Kristus. Han snakket opphisset mens Ashley lekte med en leke. Til slutt skled hun ned av stolen sin, la hånden foran farens øre, og hvisket høyt, “Pappa, fortell ham sannheten.”
Og det gjorde han. Biskop Renlund bar sitt vitnesbyrd til mannen. “Mannens holdning ble mykere, og Ånden kom inn i hans hjem,” minnes han.
Nå, som medlem av De tolv aposlers quorum, har eldste Renlund mulighet til å fortelle sannheten til hele verden (se L&p 107:23). “Den største glede vi kan ha,” sier eldste Renlund, “er å bringe Jesu Kristi forsoning inn i livet til mennesker overalt. Jeg tror dette kallet jeg har som et vitne om Jesus Kristus, gir meg mulighet til å gjøre det i et større omfang, på flere steder, til hele verden.”
Nordisk oppvekst
Dale Gunnar Renlund ble født i Salt Lake City, Utah, 3. november 1952. Han og søsknene hans snakket svensk i oppveksten. Moren deres, Mariana Andersson, var fra Sverige, og faren deres, Mats Åke Renlund, var fra en svensktalende by vest i Finland. De emigrerte fra Sverige til Utah i 1950.
Dales foreldre møttes i kirken i Stockholm. Etter at de hadde besluttet å gifte seg, var de bestemt på at dette bare kunne skje i et tempel. Siden det ikke var noe tempel i Europa på denne tiden (Bern Sveits tempel ble innviet i 1955), dro paret til Utah slik at de kunne bli beseglet i Salt Lake tempel.
Siden eldste Renlunds søster, Linda C. Mauer, som er syv år yngre, fastslår at alle fire barna har blitt eldre, “har de forstått hvor beundringsverdige og trofaste deres foreldre var som utvandret og dro uten å kunne engelsk, og med minimal støtte, for å få evangeliets velsignelser og inngå et tempelekteskap.”
Da Dale var 11 år, ble hans far, en dyktig snekker og bygningsarbeider, kalt til å tjene i tre år som bygningsmisjonær i Sverige. Familien tilbragte tiden i Helsingfors, Finland, og i Gøteborg, Sverige. De gikk i kirken i en liten gren, og barna gikk på svenske offentlige skoler. Dales søster, Anita M. Renlund, som er ett år yngre enn sin bror, husker en av vanskelighetene med denne overgangen: “Dette kom som et sjokk på oss fordi vi, selv om vi snakket svensk hjemme, hverken kunne grammatikk eller stave språket.”
Som ung gutt hadde Dale en sterk opplevelse etter å ha lest Mormons bok, som styrket hans vitnesbyrd. Misjonspresidenten i Sverige hadde invitert unge menn i Det aronske prestedømme til å lese Mormons bok, så Dales eldre bror Gary, som var 12 år på den tiden, tok imot utfordringen. Elleve år gamle Dale tok også imot utfordringen. Etter at han hadde lest Mormons bok ba han om å få vite om den var sann. Eldste Renlund minnes, “Jeg fikk en klar tilskyndelse: ‘Jeg har fortalt deg hele tiden at den er sann.’ Det var en fantastisk opplevelse.”
Dale og søsknene hans – Gary, Anita og Linda – husker at da de flyttet tilbake til USA, fortsatte de å snakke og be på svensk. De husker også foreldrenes bemerkelsesverdige understrekning av å kjenne Skriftene. De sa, “ Den beste måten å poengtere noe for foreldrene våre på var å bruke Skriftene.” Anita sier spøkefullt: “Å være kjent med Skriftene var i vår familie en overlevelsesstrategi; det var ikke valgfritt.”
Forunderlig nok ble både Gary og Dale kalt til å tjene i Den svenske misjon på samme tid. De var aldri ledsagere, men begge var istand til å bruke sine svenske taleferdigheter til å tjene Herren som misjonærer i over to år. Eldste Renlund beskriver sin misjon som mye arbeid, men som en fantastisk opplevelse. “Den var livsendrende når det gjelder forpliktelse og å bestemme seg for å gjøre det beste en kan for å være en Kristi disippel.”
Den beste velsignelsen
Etter at han kom hjem fra sin misjon i 1974 begynte Dale ved University of Utah. Han var en utmerket student og mottok en bachelorgrad i kjemi. Søsknene hans og nære venner husker hans evner, fokus, hardt arbeide og forpliktelse i alle oppgaver – egenskaper han fortsetter å vise. “Han er den mest hardtarbeidende mann jeg noengang har sett,” utbryter Gary.
Dale møtte en ung kvinne ved navn Ruth i menigheten sin. Hun var datter til et medlem av stavspresidentskapet, Merlin R. Lybbert, som senere virket i De sytti. Dale mener å huske at han tok mot til seg og spurte Ruth om hun ville gå ut på et stevnemøte med ham, men at hun sa nei. Da han spurte på nytt noen få måneder senere, sa hun ja. Ruths versjon er litt annerledes. Hun husker at hun ble imponert da han holdt tale på et nadverdsmøte om misjonen sin. De ble bedre kjent, og hun ble glad da han spurte henne om et stevnemøte, men hun skulle være vertinne i et selskap, så hun var nødt til å avslå. Hun aksepterte invitasjonen med glede da han spurte igjen.
Til venstre: fotografi av Kirsten Murphy, Deseret News; bryllupsbilde © Newman Photography
Dale og Ruth ble viet i 1977 i Salt Lake tempel, mens han tok legestudiet på Utah universitetet, og hun underviste på South High School, også i Salt Lake City. “Bortsett fra beslutningen om å være aktiv i Kirken,” konstaterer eldste Renlund utvetydig, “har det at jeg giftet meg med Ruth vært den mest fantastiske hendelse i livet mitt.” Datteren deres, Ashley, ble født en uke etter at eldste Renlund ble uteksaminert fra legestudiet i 1980.
Eldste Renlund fikk deretter tilbud om en stilling ved John Hopkins Hospital, hans førstevalg for fortsettelsen av sin medisinske utdannelse. Familien flyttet til Baltimore, Maryland, der han ble en del av sykehusets medisinske personale.
Vekst gjennom prøvelser
I oktober 1981, fikk søster Renlund diagnosen eggstokkreft. Hun gjennomgikk to operasjoner og ni måneder med cellegiftbehandling. Eldste Renlund arbeidet hardt for å ta vare på Ruth og deres datter, og han minnes: “Jeg hadde det vondt, og det virket ikke som om bønnene mine ble hørt.”
Da han kom hjem fra sykehuset med Ruth, var hun veldig svak, men de ønsket å be sammen. Han spurte søster Renlund om hun ville fremsi bønnen. “Hennes første ord var, ‘Vår Fader i himmelen, vi takker deg for prestedømmets kraft som gjør det mulig for oss å være sammen for evig, uansett hva som skjer.’”
Akkurat i det øyeblikket følte han en spesiell nærhet til sin hustru og til Gud. “Det jeg tidligere hadde forstått om evige familier med mitt sinn, forsto jeg nå med hjertet,” sier eldste Renlund. “Ruths sykdom endret kursen i livet vårt.”
For å få tankene bort fra sykdommen, besluttet søster Renlund å starte på et jus-studium. “Jeg tenkte slik at: “Dette vil bli en dårlig erfaring med mindre vi gjør noe positivt ut av det,’” sier søster Renlund. “Det hørte ikke med i planen at jeg som ung kvinne skulle få kreft, og at jeg bare kunne få ett barn. Det var tvilsomt om jeg skulle overleve. Men vi følte at jusstudiet var det rette å gjøre.”
Hun studerte selv om hun fortsatte med behandlingen for sykdommen, og hennes ektemann fortsatte sitt arbeide.
Baltimores Sentrums-biskop
Etter tre år, mens eldste Renlund arbeidet med å bli overført fra sykehuspersonalet til en hjertespesialistavdeling, ble han intervjuet til et kall som biskop i Baltimore menighet. Brent Petty, som var førsterådgiver i Baltimore Maryland stav på den tiden, husker dette intervjuet. Både han og stavspresident Stephen P. Shipley følte “den sterke innflytelsen fra Den hellige ånd” mens de intervjuet ham.
Bror Petty husker at “han utmerket seg som en suveren biskop,” selv med de utfordringene han hadde både yrkesmessig og i familien. Da eldste Renlund mottok sitt kall til De tolv apostlers quorum i fjor, la bror Petty merke til at både medlemmer i Baltimore menighet så vel som Eldste Renlunds medisinske kolleger, de fleste ikke SDH, var fornøyd. De uttrykte sin kjærlighet og beundring for ham, for hans tjeneste og ekstraordinære moralske karakter.
Fremragende karrierer
I 1986, etter at søster Renlund ble uteksaminert fra University of Maryland School of Law, og eldste Renlund hadde avsluttet sitt treårige indremedisinske program samt treårige praksis som hjertespesialist, flyttet de tilbake til Utah. Søster Renlund innledet sin juridiske praksis ved Utahs statsadvokatkontor, og eldste Renlund ble professor i medisin ved University of Utah. I 18 år var han medisinsk direktør ved Utah Transplantation Affiliated Hospitals hjertetransplantasjonsprogram.
I år 2000 ble han også direktør ved Intermountain hjertestansbehandling og behandlingsprogrammet ved Intermountain Health Center i Salt Lake City. Programmet inneholdt blant annet implanterbare hjertepumper og et helt kunstig hjerte. Donald B. Doty, M.D., en internasjonalt anerkjent hjertekirurg, var kollega og venn av Dr. Renlund ved LDS Hospital. Dr. Doty sier, “Hans bemerkelsesverdige opplæring, dype fokus, dyktige administrasjon og medfølelse, var eksepsjonell.”
Dr. A. G. Kfoury, en troende katolikk som arbeidet tett sammen med Dr. Renlund i mange år, konstaterer at Dr. Renlund var ledende innenfor hjertetransplantasjon i regionen, “uovertruffen i sin karakter, integritet, ydmykhet og medfølelse.” Han sa at Dr. Renlund “fikk frem det beste i menneskene. Han gjorde det i stillhet. Han var en god lytter som brydde seg, og han var svært interessert i at de som han jobbet sammen med skulle lykkes.” Dr. Renlund utøvet ledelse ved sitt rolige eksempel, og var alltid opptatt av familien til sine kolleger.
Dr. Kfoury merket seg spesielt Dr. Renlunds omsorg for pastienter. For eksempel, hvis en pasient ikke hadde tilgang til transport, ville Dr. Renlund kjøre helt til pasientens hjem, løfte ham eller henne inn i bilen, og deretter kjøre pasienten tilbake til sykehuset. Dr. Kfoury sa at dette var helt utenom det ordinære.
Tjeneste i De sytti
Etter å ha virket som stavspresident i fem år i Salt Lake University første stav, ble eldste Renlund kalt i år 2000 til å virke som områdesytti i Utah-området. Så, i april 2009 ble han kalt som generalautoritet-sytti. Hans første oppdrag var å virke i områdepresidentskapet i området Afrika sydøst, et område som har enheter av Kirken i 25 forskjellige land.
Søster Renlund forteller om deres reaksjon på kallet: “Det var en overraskelse, selvfølgelig. Folk har sagt, ‘Dere forlater karrierene deres når de er på topp.’ Det er sannsynligvis sant. Men hvis Herren trenger toppen av våre karrierer, og det er slik vi best kan stå til tjeneste, da er det på tide å dra.”
Eldste Renlund omtaler sin kone som sin helt, og sier, “hun ga et større offer.” Søster Renlund forlot jobben som leder av sitt eget advokatkontor, samt flere viktige styreverv, for å tjene sammen med ham. “Vi ble sendt til Afrika og undervist av de hellige om hva som virkelig betyr noe,” sier eldste Renlund.
En søndag i det sentrale Kongo spurte han medlemmene hvilke utfordringer de sto overfor, men de kunne ikke komme på noen. Han spurte igjen. Til slutt reiste en eldre mann seg bakerst i rommet og sa: ‘Eldste Renlund, hvordan kan vi ha utfordringer? Vi har Jesu Kristi evangelium.’” Mens han reflekterer over den opplevelsen, forklarer eldste Renlund: “Jeg ønsker å være som disse kongolesiske hellige, som ber for å få mat hver dag, som er takknemlige hver dag for den maten de får, og som er takknemlige for sin familie. Det ser ut som de ikke har noen ting, men de har alt.”
Mens han virket i områdepresidentskapet i fem år, reiste eldste Renlund tusenvis av kilometer gjennom det enorme Afrika sydøst-området, for å besøke medlemmer og misjonærer. Han studerte fransk fordi det er språket som blir brukt i flere av landene.
Eldste Jeffrey R. Holland, som var det medlemmet av De tolv som hadde i oppdrag å arbeide med områdepresidentskapet i området Afrika sydøst på den tiden, sier om eldste Renlund; “Ingen kunne ha gitt så mye av seg selv i dette området, og for disse menneskene og deres behov, enn eldste Renlund gjorde. Han arbeidet utrettelig for å bli kjent med menneskene, bli glad i deres kultur, og hjelpe de hellige til forsoningens lys.”
Kalt som et spesielt vitne
Den 29. september 2015 fikk han en uventet telefon fra Det første presidentskaps kontor. I Kirkens administrasjonsbygning “ble jeg ønsket varmt velkommen av president Thomas S. Monson og hans to rådgivere. Etter at vi hadde satt oss, så President Monson på meg og sa, ‘bror Renlund, vi kaller deg herved til å tjene som et medlem av De tolv apostlers quorum”
Eldste Renlund var målløs. Han aksepterte ydmykt kallet og minnes, “jeg tror President Monson fornemmet at jeg var i ferd med å gå i oppløsning, for han så på meg og sa, ‘Gud har kalt deg, Herren har fortalt meg det.’”
Eldste Renlund dro tilbake til sitt kontor, lukket døren, og falt på sine knær i bønn. Etter å ha samlet seg, ringte han til sin hustru. “Hun var forbløffet,” forteller han, “men hun var helt og fullt forpliktet til Herren, til hans kirke og til meg.”
Deres datter, Ashley, stadfester, “min far har hatt fremgang på grunn av himmelens velsignelser, og har blitt forberedt for dette kallet gjennom et helt liv fylt av tjeneste. Han har et stort hjerte, det er fylt av kjærlighet.”
På samme måte sier eldste Renlunds bror, Gary, at eldste Renlund “har blitt forberedt til dette kallet som han nå har mottatt, gjennom lange tider, både av utfordringer og av tjeneste. Dette er en del av en større plan, og det er lett for meg å oppholde ham.”
Til venstre: Fotografi på kontoret av Tom Smart, Deseret News; fotografi med kvinne av Joy Basso
Når han reflekterer over omfanget av dette kallet, sier eldste Renlund, “Jeg føler meg ikke kvalifisert, men jeg vet at Jesus Kristus er denne verdens Frelser. Jeg kan vitne om at han lever, at han er min og din Frelser. Jeg vet at det er sant.”