Til vi ses igjen
Åndelige krokodiller
“Tull og tøys,” sa jeg. “Det er ingen krokodiller der.”
Bilde © iStock/Thinkstock
Jeg hadde alltid hatt lyst å dra til Afrika og se dyrene, og endelig fikk jeg muligheten …
Vi stanset ved et vannhull for å se på dyrene når de kom for å drikke. Det var svært tørt det året, og det var ikke mye vann. Egentlig var det bare noen gjørmehull. Hver gang elefantene gikk ned i gjørmehullet ville vannet sive ned i avtrykkene og de andre dyrene ville drikke fra elefantenes fortspor.
Antilopene var spesielt nervøse. De nærmet seg gjørmehullet, bare for å snu og løpe sin vei i vill panikk. Jeg så at det ikke var noen løver i nærheten og spurte guiden hvorfor de ikke drakk. Hans svar, og dette er lærdommen, var “krokodiller”.
Jeg var sikker på at han tullet og spurte ham: ‘Hva er egentlig problemet?’ Igjen var svaret: “Krokodiller”.
“Tull og tøys,” sa jeg. “Det er ingen krokodiller der.” …
Han skjønte at jeg ikke trodde ham og bestemte seg antakeligvis for å lære meg en lekse. Vi kjørte frem slik at bilen sto på en voll over gjørmehullet, så vi kunne se ned. “Der,” sa han. “Se selv.”
Jeg kunne ikke se noe annet enn gjørme, litt vann og de nervøse dyrene i det fjerne. Så fikk jeg plutselig øye på den! – en stor krokodille som lå rolig i gjørmen og ventet på at et intetanende dyr skulle bli tørst nok til å komme og drikke …
Guiden var vennligere mot meg enn jeg fortjente. Min “jeg-vet-alt” utfordring til hans første svar, “krokodiller”, kunne like gjerne ha gitt følgende invitasjon, “Gå ned og se etter selv!”
Jeg kunne se at det ikke var noen krokodiller der. Jeg var så sikker i min sak at jeg tror jeg ville å gått ned for å se etter hva som var der. En slik arrogant handling ville vært fatal! Men han var tålmodig nok til å undervise meg.
Mine unge venner, jeg håper dere vil være klokere når dere snakker med deres guider enn jeg var ved denne anledningen. Denne dumdristige holdningen, der jeg trodde jeg visste alt, var under min verdighet, og det er under deres verdighet også. Jeg er ikke veldig stolt av den, og jeg skammer meg over å fortelle dere om den, bortsett fra at det faktisk kan hjelpe dere.
De som har gått foran deg i livet har undersøkt vannhullene og advarer mot krokodiller. Ikke bare de store, grå firfislene som kan bite deg i fillebiter, men åndelige krokodiller, uendelig mye farligere, mer villedende og mindre synlige, enn de velkamuflerte krypdyrene i Afrika.
Disse åndelige krokodillene kan drepe eller lemleste sjelen. De kan ødelegge din og dine kjæres sjelefred. Det er de som må advares mot, og det finnes knapt et vanningssted i hele jordelivet lenger som ikke er befengt med dem …
Heldigvis finnes det nok guider i livet som kan forhindre at slike ting skjer, om vi er villig til å lytte til deres råd nå og da.