Min sabbat
Artikkelforfatteren bor i Utah, USA.
Jeg var sen! Jeg hoppet inn i en penkjole, festet et hårstrikk, kjørte til kirken, parkerte og løp inn. Puh! Jeg fant en ledig plass på forhøyningen akkurat idet biskopen reiste seg for å begynne nadverdsmøtet.
Jeg skulle holde tale denne søndagen, så jeg kikket raskt over notatene mine, for å være sikker på at jeg ikke skulle glemme noe. Plutselig var nadverdsmøtet over, og jeg var på vei til søndagsskolen. Nok en nadverdsmøte-suksess!
Men var det?
I løpet av den kommende uken begynte jeg å undres. Neste søndag kom, og mens jeg satt på nadverdsmøtet og tenkte på hva nadverden betydde for meg, slo en tanke ned i meg. Jeg avga et løfte på nytt hver uke om at jeg alltid skulle minnes Jesus Kristus, men hvor alvorlig tok jeg det?
Jeg ønsket å forandre meg, så jeg bestemte meg for å lage en ukeplan.
-
Gjennom uken skulle jeg bruke tid på å vurdere min oppførsel og be om tilgivelse for mine synder. Jeg skulle også komme tildligere til kirken slik at jeg kunne lytte til preludiet og føle Ånden.
-
Under nadverden skulle jeg minnes Jesus Kristus og hans forsoning. Med et bønnfylt hjerte skulle jeg gjennomgå hva jeg gjorde riktig og hva jeg gjorde galt. Jeg skulle spørre meg selv, “Herre, hva er det så jeg mangler?” (se Matteus 19:20).
-
Hver dag skulle jeg be om hjelp til å forbedre meg og minnes Kristus.
Etterhvert som jeg fulgte planen, begynte jeg virkelig å sette pris på nadverden! Jeg elsket å snakke med min himmelske Fader om livet mitt. Uansett hvordan min oppførsel hadde vært den forrige uken, var jeg alltid takknemlig for Jesu Kristi forsoning og muligheten til å forandring og forbedring. Nå har jeg har lært at nadverden ikke bare handler om søndager, den handler om alle dagene i uken.