Finn bestemor

Reuben Wadsworth, Utah, USA

Noe jeg angrer på, er at jeg ikke satte meg ned sammen med bestemor for å snakke om livet hennes, og skrive ned minnene for etterslekten. Etter at hun var død kunne min far og onkler fortelle meg hvor lite betydningsfull hun syntes at hun var, og at hun ved en anledning til og med hadde sagt, “Hvorfor skulle noen ville bli kjent med meg?”

Da en vanskelig økonomisk situasjon tvang familien min til flytte inn i bestemors gamle hus, bragte dette med seg en strøm av minner, og anger. Noen få dager etter at vi hadde flyttet inn, kikket jeg en kveld gjennom flere av bestemors gamle fortoalbum og en eske med gamle minner, blant annet brev min onkel hadde skrevet, gamle tempelanbefalinger, og til og med programmet fra bestefars begravelse. Etter at jeg hadde kikket gjennom disse gjenstandene, undret jeg på om det kunne finnes mer.

Jeg følte meg tilskyndet til å se på loftet, og ble umiddelbart ledet til en sekk som innholdt en blå perm som så ut som den var klar for søppelbøtten. I permen oppdaget jeg begynnelsen av en livshistorie som bestemor hadde skrevet 30 år tidligere. Jeg fant ut senere, til min forbløffelse, at ingen i familien visste at noe sånt eksisterte. Min far og onkler hadde rett – bestemor syntes livet hennes var så lite betydningsfullt at hun hadde ikke fortalt noen at hun hadde begynt å skrive sin livshistorie!

Den kvelden leste jeg hvert eneste ord på de åtte sidene, og mens jeg gjorde det, lærte jeg mye om bestemor – hvordan livet hennes var på videregående skole, hvordan hun møtte bestefar, og hvor vanskelig det var for henne å stenge den kinoen hun og bestefar hadde drevet sammen.

Jeg kunne føle hennes nærvær mens jeg leste, det var som om hun fortalte meg at jeg ikke skulle bekymre meg om å få ferdig den muntlige historien slik jeg hadde hatt til hensikt. Å lese om bestemors liv skrevet ved hennes egen hånd var absolutt ubetalelig, og lettet den byrden jeg hadde følt så lenge. Det var en forsikring om Herrens milde barmhjertighet og et vitnesbyrd om at slektshistorie ikke bare er å finne forfedre som vi ikke kjente i dette livet. Det handler også om finne ut mer om dem vi har kjær, og som vi tilbragte dyrebar tid sammen med her på jorden.

Når jeg sitter sammen med andre familiemedlemmer for å skrive ned deres historier, og de spør meg hvorfor noen skulle ville ønske å vite noe om dem, forsikrer jeg dem om at deres historier er verdt å fortelle, og at deres etterkommere vil takke dem, akkurat som jeg takker min bestemor for å ha etterlatt sin uvurderlig opptegnelse.